Kulturlivet – fritatt for likestilling?

Av Sunniva Ørstavik, likestillings- og diskrimineringsombud

I NRKs Kulturnytt 15. juli ble det hevdet at mangel på kvinnelige festivalartister ene og alene handler om kvalitet. Kjønn bør ikke være et kriterium for valg av utøvere, ble det sagt. Argumentasjonen kjenner vi igjen fra næringslivet, fra politikken og fra alle andre arenaer som har vært dominert av menn opp gjennom tidene.

Har mannlige utøvere høyere kvalitet enn kvinner? Eller er det her som i de gamle ASA-styrene snakk om tradisjon og rekruttering blant sine egne – en slags innebygd ”kvotering” av menn? Troen på at markedet regulerer seg selv og at staten bør holde fingrene av fatet, har vært seiglivet. Resultatene av kravet om 40 prosent kjønnsfordeling i ASA-styrene viste noe annet. Større mangfold i styrene har vist at kunnskap og kvalitet finnes også hos andre enn de allerede utvalgte.

Likestillingen har kommet langt i Norge, mye på grunn av lover og regler som sikrer representasjon av begge kjønn. Skal kulturlivet skjermes for denne type reguleringer? Konsekvensen blir i så fall mindre mangfold og ytterligere ensrettet påvirkning av kommende generasjoner.  Kulturuttrykk har innflytelse på vår forståelse av verden - også på vår forståelse av kjønn og kjønnsroller. Kunst- og kulturuttrykk skal utfordre våre tradisjonelle oppfatninger. Da må også kunsten ha et kritisk blikk på seg selv.
 
Det er ingen grunn til å tro at det ikke også i kulturlivet er mekanismer som bidrar til usynliggjøring og manglende anerkjennelse av kvinner. Hvis ikke kulturlivet selv tar tak i denne problemstillingen, må det offentlige gjøre det. Forventingen om å gjenspeile og utnytte kompetansen i hele befolkningen må gjelde i kulturlivet på samme måte som i næringslivet og politikken.

Publisert i Aftenposten 27.07.2010