Det skriver likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik og rådgiver Marte Oppedal Vale i en kronikk i Stavanger Aftenblad i dag.

FNs konvensjon for personer med nedsatt funksjonsevne må ratifiseres nå. FNs internasjonale dag for funksjonshemmede var lørdag 3. desember. Også i år ble dagen markert uten at Norge har ratifisert konvensjonen som skal sikre rettighetene til den største minoriteten i verden.

I Norge har vi sterk tradisjon for å stille oss bak FN og menneskerettighetene. Vi har samtidig sett nødvendigheten av å ha tydelige rettigheter for noen utvalgte grupper. Kvinner har en egen konvensjon, etniske grupper (rase) har det og nå er det personer med nedsatt funksjonsevne som står for tur. FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsett funksjonsevne (CRPD) ble initiert i 1993, vedtatt i 2006 og undertegnet av Norge i 2007. 18 år etter at den ble initiert og snart 4 år etter at den ble undertegnet av Norge, er den ennå ikke ratifisert.

Den største minoriteten i verden er personer med nedsatt funksjonsevne. Om lag 650 millioner mennesker er berørt. Personer med nedsatt funksjonsevne er ikke individer som primært trenger beskyttelse og sympati. De er mennesker som skal behandles med respekt. FN-konvensjonen stiller tydeligere krav til hvordan Norge kan legge til rette for at også personer med nedsatt funksjonsevne, kan nyte godt av de universelle menneskerettighetene.

Regjeringen varslet i statsbudsjettet en eventuell ratifisering etter at ny vergemålslov blir lagt frem i løpet av 2012 og trer i kraft fra 1. juli 2013. Iverksetting av denne loven er en forutsetning for ratifisering av FN-konvensjonen, mener regjeringen. Vi mener dette vitner om en overdreven forsiktighet fra regjeringens side.

Ratifisering betyr at landet påtar seg en folkerettslig forpliktelse til å etterleve konvensjonens bestemmelser. Ved å undertegne har Norge forpliktet seg til ikke å handle i strid med konvensjonens formål og at vi skal ratifisere. Er det grunner til at Norge ikke kan ratifisere? Da Norge undertegnet gikk FN-konvensjonen på visse punkter lenger i å styrke rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne enn norsk lovgivning. Særlig ble vergemålsloven trukket frem. Norge har jobbet systematisk med å endre lovverket. Det er bra.

Men det ikke et krav i konvensjonen om at all lovgivning må være i tråd med konvensjonen på ratifiseringspunktet. Kravet er at det må skje i nær tid etter ratifisering. Så hvorfor ratifiserer vi ikke når det er så lite igjen? Hvorfor sier regjeringen i statsbudsjettet:

”Iverksettinga av lova er ein føresetnad for eventuell ratifisering av FN-konvensjonen om rettane til personar med nedsett funksjonsevne (CRPD)”.
Mange organisasjoner og enkeltpersoner uttrykker sin utålmodighet til ombudet. De opplever at regjeringen kommuniserer, også når de ikke handler.

FN-konvensjonen vil være en tydelig og konkret holdningsforankring og støtte når Norge skal utvikle politikk, nye lover og etterleve våre mål og verdier. I saken hvor Stavanger kommune ble tatt for brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble FN-konvensjonen, og særlig artikkel 19 om retten til å velge hvor man vil bo, trukket frem. FN konvensjonen er viktig som rammeverk og et tydelig signal fra myndighetene om at menneskerettighetene gjelder oss alle. Det er viktig at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne kreve å leve uten å bli diskriminert.