Debatten om bruk av religiøse hodeplagg i politiet og domstolene utfordrer oss alle. Det vekker frykten for det som er annerledes. Men diskusjonen åpner også for nye tanker om et samfunn der alle er med, der alle har like muligheter og der ingen stenges ute på grunn av sitt kjønn, sin hudfarge eller sin religion.

Av likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
På trykk i VG 26. januar 2010.

For meg som ombud handler ikke dette om hvorvidt kvinner skal bære hijab eller ikke. Det handler ikke om å være for eller mot plagget. Tvang om å ta på hijab er like uakseptabelt som tvang om å ta den av. Det dette handler om er at Norge, både myndigheter og befolkning, må forholde oss til at vi har et mangfoldig samfunn. Og dette mangfoldet er vi alle med på å skape.

Jeg er sikker på at de fleste er enig med meg i at folk skal inkluderes, ikke stenges ute. Vi får ikke bukt med utestenging før vi utfordres på større mangfold. Et likeverdig samfunn lar nettopp innbyggernes forskjellighet også vises i de viktigste maktposisjonene, som i domstolene, i politiet, i Forsvaret, i regjering og Storting. Et likeverdig samfunn satser på mangfold mer enn på likhet.

Kravet til nøytralitet er blitt det sterkeste argumentet for å hindre bruk av religiøse hodeplagg i viktige samfunnsposisjoner, og spesielt i posisjoner som forvalter makt og håndhever lover. Vi ønsker alle at både politi og domstol skal behandle oss på lik linje – objektivt og nøytralt – uavhengig av hvem vi er og hva vi står for.

Politiuniformen har vært utfordret før, for eksempel da de første fem kvinnelige politiaspirantene i 1959 begynte ved Politiskolen. Uniformen ble tilpasset med skjørt, fordi de ikke fikk lov å bære bukser. Politikvinnene kjempet i mange år en kamp for å få byttet trange skjørt med bukser.

I dag er politikvinnene en helt naturlig del av politikorpset. Fordommene var nok der, men i dag har vi full tillit til at de vurderer og håndhever like rettferdig og objektivt som en politimann. Kanskje er det til og med slik at for eksempel en mishandlet kvinne i gitte situasjoner vil føle større trygghet med en politikvinne? Mangfold i form av kvinners inntreden styrket politiet, og politiet har fått ny tillit av flere. 

Vi er et flerkulturelt Norge nå, og vi ønsker at dette skal gjenspeiles i hele samfunnet vårt. Derfor er det flott at det allerede rekrutteres for et mangfold i politiet, og at vi møter både minoritetskvinner og minoritetsmenn der. Slik flyttes nok en gang grensen for hva vi oppfatter som nøytralitet, samtidig som grunnlaget for tillit er utvidet og styrket.

Slik endrer også definisjonen av nøytralitet seg over tid. For de fleste av oss er endringen usynlig her og nå mens den skjer, men over noen år ser vi den. Og vi er fortrolig med den, som en helt naturlig del av samfunnsutviklingen.

Vi må tørre å utfordre nøytralitetsforståelsen vår, i den tiden vi lever. Hva er det ved vår nøytralitetsforståelse i dag som 10-20 år frem i tid vil synes bakstreversk? For 50 år siden utfordret kvinnene nøytralitetsforståelsen vår, i dag er hijab og turban den annerledesheten som utfordrer oppfatningen om nøytralitet. Hvorfor mener man at et hodeplagg tilsier at personen som bærer det ikke er objektiv, eller at vedkommende ikke kan opptre uavhengig, upartisk, ha integritet, stå for likebehandling og opptre korrekt?

Vi i LDO har gjort vår juridiske vurdering av Justisdepartementets begrunnelse for å forby religiøse hodeplagg i politiet, og vår vurdering er at begrunnelsen ikke holder. Enkelte har benyttet anledningen til å hevde at LDO driver en symboldebatt. Dette er mer enn symboldebatt. Jeg håper vi kan løfte blikket inn i mangfolds-Norge, sette oss ned og drøfte veien videre til det inkluderte Norge vi sammen ønsker oss. Ta et oppgjør med egne fordommer og identifisere de dører som er lukket fordi noen blir rangert som annerledes, enten det har merkelappen hudfarge, religion, kjønn, alder eller nedsatt funksjonsevne.

Alt dette utfordrer gjengs oppfatning, blant annet oppfatningen om hva som er nøytralt. Nettopp i debatten om religiøse hodeplagg er det sterke oppfatninger om hva som er nøytralt. Den nøytralitetsforståelsen vil jeg at vi sammen drøfter. Mitt utgangspunkt er et mål om at alle, inkludert politi og dommere, måles på profesjonalitet og ikke på kjønn, klesplagg eller hudfarge. Jeg har tillit til at de som jobber i politiet er profesjonelle, og jeg er sikker på at denne tilliten blir enda sterkere med større mangfold.