Ny BPA må gi mer likestilling
Likestillings- og diskrimineringsombudet er glad for at retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) rettighetsfestes, men synes flere av begrensningene departementet foreslår er problematiske.
- BPA er et likestillingsverktøy, ikke en helsetjeneste. Da må vi få en ordning som gjør det lettere for folk å delta i samfunnet, ikke en ordning som øker faren for at flere blir isolert i sitt eget hjem, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.
Hun synes Helse- og omsorgsdepartementets forslag til ny BPA-ordning i altfor liten grad ivaretar intensjonen med ordningen som et viktig virkemiddel for likestilling og samfunnsdeltakelse.
- BPA handler om at noen trenger et “forlenget arm” for å kunne gjøre dagligdagse aktiviteter de fleste av oss tar som en selvfølge; å gå på toalettet, kle på seg, gå på jobb eller lage middag. Dette er ikke helsearbeid, det er aktiviteter vi alle gjør. Likevel beskrives BPA primært som en helse- og omsorgstjeneste i høringsnotatet. Det blir helt feil. BPA har lite med helse å gjøre. Det er først og fremst et verktøy som skal sikre funksjonshemmede retten til å leve et selvstendig liv, sier Ørstavik.
Hun synes det er bra at ordningen endelig rettighetsfestes, men er kritisk både til mangelen på fleksibilitet og begrensningene i hvem som kan bruke ordningen i departementets forslag. I høringsnotatet fra Helse- og omsorgsdepartementet går det blant annet frem at kun brukere med behov for 32 timer assistanse eller mer skal ha lovfestet rett til å velge BPA. De som trenger mellom 25 og 32 timer kan få BPA dersom det ikke blir vesentlig dyrere for kommunen enn andre ordninger. Det foreslås også å holde en del aktiviteter utenfor ordningen, slik at tjenestetilbudet blir mer fragmentert og mindre fleksibelt.
- I vårt høringssvar drøfter vi om forslaget kan komme i konflikt FN-konvensjonen for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen forplikter norske myndigheter til å sikre funksjonshemmede samme rett som andre til å delta i samfunnet, og det må legge føringer for den endelige utformingen av BPA-ordningen. Hvis ordningen vedtas slik den er foreslått nå, vil mange med nedsatt funksjonsevne risikere å miste muligheten til å ta utdannelse eller være i jobb. Mange vil også fratas muligheten til familieliv, reising og deltakelse i organisasjons- og kulturliv, sier Ørstavik.
I høringsnotatet skriver myndighetene at begrensningene som foreslås er nødvendige for å kunne holde seg innenfor den økonomiske rammen som allerede er vedtatt. Ørstavik er kritisk til en slik måte å beregne kostnader på.
- Forskning viser at BPA gir store økonomiske gevinster i form av økt yrkesdeltagelse blant funksjonshemmede og deres nærmeste familie. Den slår også fast at de som bruker ordningen anser sin livskvalitet som sterkt forbedret. Jeg mener BPA er en samfunnsinvestering som, på samme måte som barnehager og foreldrepermisjon, gir så stor samfunnsmessig gevinst at spørsmålet ikke er om vi har råd til å ha det. Spørsmålet er om vi har råd til å la være, sier hun.