I desember i fjor behandlet Høyesterett sin første sak om seksuell trakassering. Saken har fått mye oppmerksomhet, også i form av henvendelser til ombudet.

Høyesterett konkluderte med at to mannlige kunder hadde utsatt en kvinnelig industrimekaniker for seksuell trakassering. Kundene ble dømt til å betale erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning) på henholdsvis 15 000 og 20 000 kroner. Kvinnen hadde også reist sak mot arbeidsgiver.

I lagmannsretten ble arbeidsgiver gjort erstatningsansvarlig for brudd på sin plikt til å forebygge og søke å hindre den seksuelle trakasseringen. Saken mot arbeidsgiver ble rettskraftig avgjort i lagmannsretten, mens søksmålet mot kundene altså gikk helt til Høyesterett.

Denne saken må ikke forveklses med saken i Diskrimineringsnemnda. Les mer om nemnd-saken i menyen til høyre.

 

Hva handler saken om?

Kvinnen sa fra om ubehagelige hendelser fra kundene til arbeidsgiver. Kundene var i 50- og 60-årene, mens kvinnen var i begynnelsen av 20-årene og bedriftens eneste kvinnelige ansatte. Begge mennene ble ansett som viktige kunder.

Den ene kunden hadde lagt hendene på nedre del av kvinnens rygg, under genseren på bar hud, mens hun satt fremoverbøyd på gulvet og utførte arbeider på en kran. Hun reiste seg umiddelbart opp og gikk fra stedet. Dette er kalt for «ryggepisoden».

Det ble også funnet bevist at samme kunde ved en senere anledning hadde stukket frem en hånd og lot som om han ville ta henne i skrittet. Kvinnen reagerte da kraftig verbalt.

Den andre mannlige kunden skal ha vært i verkstedet opptil flere ganger i uken, og oppholdt seg nær henne og forsøkte å få kontakt. Ved flere anledninger stakk han fingrene sine i midjen til kvinnen og kilte henne.

Handlingene fortsatte også etter at hun gjentatte ganger hadde bedt ham om å slutte. Ved ett tilfelle klapset han henne på baken.

Kvinnen ble sykemeldt som følge av hendelsene, og sa senere opp sin stilling.

 

Hva var Høyesteretts vurdering?

Høyesterett konstaterer at begge forholdene er i nedre sjikt av hva som kan anses som seksuell trakassering.

Med unntak for de mer alvorlige tilfellene, er det som hovedregel krav om at den uønskede seksuelle oppmerksomheten skal være gjentatt for at adferden skal kunne rammes av forbudet mot seksuell trakassering. Høyesterett vurderte derfor først om ryggepisoden var en såpass alvorlig hendelse at den isolert sett kunne utgjøre brudd på forbudet.

Uønsket seksuell oppmerksomhet er forbudt. Kravet er at handlingen er av seksuell karakter eller er seksuelt betont. Høyesterett la vekt på at kvinnen satt på kne på gulvet i en sårbar situasjon, lent fremover mens hun utførte en arbeidsoperasjon. Kunden kom bakfra, og kvinnen hadde derfor ingen mulighet til å verge seg mot, eller avvise berøringen.

Høyesterett mener at ryggepisoden som enkelthendelse sannsynligvis ikke var tilstrekkelig alvorlig til å bli regnet som seksuell trakassering, men valgte å ikke ta en endelig stilling til dette. Årsaken var at samme kunde hadde gitt kvinnen uønsket seksuell oppmerksomhet også etter at ryggepisoden fant sted.

Når det gjelder vilkåret om at den seksuelle oppmerksomheten må være uønsket, la Høyesterett vekt på at kvinnen uttrykte dette ved å forlate stedet etter ryggepisoden. På bakgrunn av denne hendelsen, mener de at kunden burde forstått at hun ikke ønsket noen seksuell oppmerksomhet fra ham – inkludert den påfølgende hendelsen da han tok mot skrittet hennes.

Samlet sett mente Høyesterett at den seksuelle oppmerksomheten kvinnen ble utsatt for fra denne kunden var uønsket og plagsom i lovens forstand. Høyesterett viste til kvinnens subjektive opplevelser, men også til at hun var i en sårbar situasjon. Hun var eneste kvinne og utførte et arbeid som hun ikke uten videre kunne avslutte. Relasjonen mellom henne og den første kunden hadde også innslag av maktforskjeller.

I vurderingen av den andre kundens oppførsel, mente Høyesterett at han hadde opptrådt seksuelt trakasserende ved å oppsøke henne, kilt henne og satt fingrene sine i midjen hennes. Det ble vektlagt at berøringen var gjentakende, også etter at han flere ganger hadde fått beskjed om å slutte.

 

Hva mener ombudet?

I dommen har Høyesterett gått grundig gjennom forbudet mot seksuell trakassering. Dette vil kunne gi god veiledning for Diskrimineringsnemnda, som også behandler saker om dette temaet. Det sender også et viktig signal at slike saker når til topps i det norske rettssystemet.

Ombudet er fornøyd med at Høyesterett vurderte at saken faller inn under forbudet mot seksuell trakassering. Derimot mener ombudet at Høyesterett legger listen noe høyt når ryggepisoden mest sannsynlig ikke ville vært alvorlig nok til å anses som seksuell trakassering, vurdert som enkeltstående hendelse.

Ut fra både situasjonen og handlingen, mener ombudet at det må kunne legges til grunn at kunden på forhånd burde ha forstått at oppførselen var uønsket. I tillegg kunne faktorer som den store aldersforskjellen mellom kvinnen og mannen, at han var en kunde og hun ansatt, at de ikke hadde en relasjon fra før, og at hun stod i en utsatt arbeidsposisjon, blitt tillagt større vekt i vurderingen.

Dommen gir en pekepinn på hvor grensen for seksuell trakassering går, men den synliggjør også hvordan de konkrete omstendighetene i en sak får betydning.

 

Arbeidsgivers plikt til å forebygge og hindre seksuell trakassering

Lagmannsrettens dom er en viktig påminnelse til arbeidsgivere om at de har en lovpålagt forpliktelse til å forebygge og hindre at ansatte utsettes for seksuell trakassering på arbeidsplassen. Plikten gjelder både vern mot trakassering fra andre ansatte, men også fra brukere, pasienter og kunder, som i denne dommen. Mangelfull håndtering kan medføre oppreisnings- og erstatningsansvar.

Plikten innebærer at arbeidsgiver må ha interne retningslinjer, varslingsrutiner og nulltoleranse mot trakassering. Når det gjelder håndteringsplikten, er arbeidsgivere forpliktet til å ta tak i aktuelle trakasserende forhold den får kjennskap til, utrede hva som har skjedd og komme med forslag til en løsning.

I denne saken kom retten til at tiltakene arbeidsgiver iverksatte som følge av varselet om seksuell trakassering dels var uhensiktsmessige og dels utilstrekkelige for å forebygge og forhindre videre trakassering. De var heller ikke egnet til å ivareta kvinnens krav på et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø.

Lagmannsretten la vekt på at arbeidsgiver ikke hadde rutiner for å håndtere saken. Rutiner ble heller ikke laget eller tatt i bruk etter at arbeidsgiver var kjent med saken. Arbeidsgiver innhentet heller ikke ekstern bistand. Kvinnen ble aldri bedt om å formulere varselet skriftlig eller beskrive de konkrete handlingene, for å kunne gi arbeidsgiver grunnlag for møte med kundene.

Lagmannsretten mente at arbeidsgiver i denne saken i flere måneder var kjent med hennes psykiske reaksjoner på trakasseringen, og hadde en klar oppfordring til å respektere disse og arbeide målrettet for å bedre forholdene for henne på arbeidsplassen.

Mangelfull håndtering av uakseptabel atferd må få konsekvenser. LDO håper arbeidsgivere vil skjerpe inn sine rutiner både for forebygging og håndtering av saker om seksuell trakassering, i lys av denne saken.

 

Trenger du veiledning fra LDO?

Seksuell trakassering kan handle om misbruk av makt, noe som ofte rammer unge, og de som ikke har trygge posisjoner på arbeidsplassen. Maktskjevheter på arbeidsplassen kan ha stor betydning for hvordan noe oppleves og om man sier ifra. Seksuell trakassering er også forbudt på andre samfunnsområder enn i arbeidslivet.

I tillegg til å være fysisk, kan seksuell trakassering skje for eksempel i form av kommentarer, forslag om seksuelle tjenester og nakenbilder på sosiale medier, og/eller en kombinasjon av dette.

Trenger du veiledning i en konkret sak, eller har du spørsmål rundt lovverket? Ta kontakt med vår veiledningstjeneste.

Vil du vite mer?

Ønsker du nyhetsbrev fra ombudet? Send e-post til media@ldo.no

Flere saker om seksuell trakassering

Også Diskrimineringsnemnda har nylig fattet sin første avgjørelse i en sak om seksuell trakassering, der en mann trakk ned kollegaens boksershorts i en garderobe.

Du finner avgjørelsen her.

Du kan også lese ombud Hanne Bjurstrøms intervju med Klassekampen om saken.