Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til Utdanningsdirektoratets høringsbrev av 24. april 2018 om rapporten Inkluderende fellesskap for barn og unge – levert av Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging.

LDO har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av bla kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Ombudet fører også tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs diskrimineringskonvensjoner, deriblant Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)

 

Overordnede kommentarer

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er enig i den situasjonsbeskrivelsen av norsk skole som ekspertgruppen gir i sin rapport «Inkluderende fellesskap for barn og unge»; Dagens spesialundervisning settes i mange tilfeller inn for sent, den praktiseres tilfeldig overfor elever, de som har behov for spesialundervisning får sjelden tilstrekkelig støtte og mye av spesialundervisningen foretas av ufaglærte.
  • LDO er enig i at barnehagens og skolens ressurser må styrkes med bemanning og kompetanse, men vi er derimot ikke enig i at å fjerne retten til spesialundervisning i skolen og retten til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen til de aller mest sårbare er riktig tiltak for å bedre situasjonen.

 

Fremdeles behov for rettighetsfestet spesialundervisning

Som skrevet innledningsvis er LDO enig i situasjonsbeskrivelsen som gis av ekspertutvalget og ser nødvendigheten av å forbedre praksis og pedagogikk – både i det ordinære pedagogiske tilbudet i barnehagen, i skoletilbudet og i spesialundervisning.

LDO mener at når ordningen ikke fungerer etter intensjonen eller praktiseres godt nok, må forholdene som truer ordningen og som ligger bak de dårlige forholdene rettes opp. Både de ordinære rammene og spesialundervisningen må forbedres og forsterkes gjennom bedre styring, styrking av ressurser og styrking i  krav til kompetanse og bemanning.

Å utvide de pedagogiske rammene i det ordinære tilbudet vil kunne avvikle behovet for spesialundervisning for noen som har dette i dag. Vi vil likevel advare mot å redusere retten til individuell tilpasset opplæring for de som trenger ekstra tilrettelegging utover det ordinære tilbudet.  En anbefalt ressursøkning innen rammen av det ordinære tilbudet, må ikke gjøre et eventuelt redusert behov for spesialundervisning mer sårbart for nedskjæringer og nedprioritering.

Det må også understrekes at uten en individuell rettighet blir det langt vanskeligere for foreldre å klage på den undervisningen som gis.

For å gi et likeverdig tilbud til alle elever, må også opplæringen være variert og differensiert. Et felles tilbud til alle kan gjøre det vanskeligere å sikre et likeverdig tilbud til de elevene som har aller mest omfattende behov. I så måte kan en god spesialundervisning bidra til en mer inkluderende skole.

 

Tidlig utredning må følges opp å utløse en konkret rettighet

LDO mener at barn som vurderes til å ha behov for omfattende tiltak for læring må tidlig få en uavhengig utredning. Denne utredningen må involvere barnets omgivelser, deres foresatte skolens pedagogiske rammer og ressurser. LDO er enig med ekspertutvalget i at barn ikke skal vurderes utfra diagnose, men utfra egne forutsetninger, preferanser og behov.

LDO mener at en ressurstilførsel i form av høyere kompetanse og sterkere bemanning som er tettere på elevene der de er, utvilsomt vil kunne forbedre de pedagogiske rammene for en mer inkluderende skole. 

Likevel mener vi at konsekvensen av forslaget om å omdisponere stillinger fra PPT og Statped for å styrke veiledning til elever, må utredes. Barnehage og skole må ha tilgang på tilstrekkelige ressurser og kompetanse som garanterer en uavhengig og helhetlig vurdering av barnet/eleven.

 

Nasjonale grep og ansvarliggjøring

Det må gjøres nasjonale grep for å fremme likeverdig behandling. LDO mener det er viktig å øke kompetansen på hver skole, og retten til - og innholdet i -spesialundervisning må styrkes. Vi mener dette forutsetter nasjonale føringer gjennom en bindende forskrift til opplæringsloven. Opplæringslovens må styrkes og fylles med forpliktende innhold som må implementeres i god praksis. Rettsikkerheten må sikres gjennom ansvarliggjøring på alle nivåer fra politisk ledelse til nærskolen og derfor også gi eleven klagerett samt åpne for å gi fylkesmannen som klageinstans sanksjonsmuligheter.

LDO foreslår at Utdanningsdepartementet tar et større nasjonalt ansvar for et løft for en inkluderende spesialpedagogikk og en bedre tilpasset spesialundervisning i hele landet.

 

Norges forpliktelser

Avslutningsvis minner vi om Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 som understreker plikten til å sikre at funksjonshemmede ikke stenges ute fra det allmenne utdanningssystemet grunnet nedsatt funksjonsevne, men gis grunnutdanning og videregående opplæring i sitt lokalsamfunn med andre og gis rimelig tilrettelegging og nødvendig støtte, innenfor rammen av det allmenne utdanningssystemet.

Helt til sist vil vi også minne om artikkel 4. 3 i samme konvensjon som sier at (…)  i politikk og beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, skal partene aktivt trekke inn og rådføre seg inngående med mennesker med nedsatt funksjonsevne, også barn med nedsatt funksjonsevne, gjennom de organisasjoner som representerer dem.

Vi ber utdanningsdirektoratet og utdanningsdepartementet spesielt merke seg høringsuttalelsene til Barneombudet og interesseorganisasjoner til de barn som dette spesielt angår og som i fremtiden vil kunne få  særlig nytte av et forbedret pedagogisk individbasert opplegg for å stå bedre rustet for videre utdanning, et arbeidsliv og være inkludert i samfunnet.