Høring - forslag om endringer i smittevernloven (portforbud)
Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til høringsbrev 08.01.2021 om forslag om endringer i smittevernloven med ønske om å sikre fullmakt til å iverksette portforbud som smitteverntiltak mot covid-19.
Ombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Innledning
Ombudet er enig med Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet i at et strengt portforbud sjelden vil være forholdsmessig og derfor er et lite tjenlig smitteverntiltak.
En vurdering av nødvendigheten og forholdsmessigheten av et portforbud er avhengig av en helhetsvurdering av flere forhold: situasjonens alvorlighetsgrad, hvor inngripende tiltakene er i rettighetene til befolkningen og i hvilken grad det innføres effektive tiltak for å motvirke ulempene som tiltaket medfører.
Et portforbud vil alltid utfordre menneskerettighetene, men en høringsfrist på tre uker er for kort tid til en grundig utredning av de menneskerettslige konsekvensene for gruppene som er beskyttet i norsk lovverk og i diskrimineringskonvensjonene. Ombudet forutsetter at menneskerettighetsforpliktelser som følger av CRPD, CEDAW, CERD og Barnekonvensjonen (BK), vurderes grundig i forkant av et eventuelt portforbud.
Ombudet vil i lys av sitt mandat understreke viktigheten av å vurdere smitteverneffekten grundig og sørge for at et portforbud ikke blir mer inngripende for den enkelte enn nødvendig. Det må også gis adgang til (individuelle) unntak og tiltak som ivaretar og opprettholder hensynet til utsatte grupper, og det unngås forbud og påbud som direkte eller indirekte medfører diskriminering av disse.
Departementene ber om innspill til hvilke grupper som vil få det særlig vanskelig, og til hvilke tiltak som kan være aktuelle for å gjøre situasjonen bedre for dem.
Utviklingshemmede med helse- og omsorgstjenester må skjermes
Ombudet er og har under hele pandemien vært spesielt bekymret for utviklingshemmede, som enten bor i egen leilighet eller i kommunale leiligheter og bofellesskap, og som er avhengig av kommunale tjenester i sin hverdag.
Da Covid-19 brøt ut i mars 2020, ble denne gruppen utsatt for uforholdsmessige smitteverntiltak: Bofellesskap, institusjoner, leiligheter, dagtilbud og arbeidsplasser ble stengt ned. Friske utviklingshemmede ble utsatt for besøksforbud, inngangskontroll og utgangsforbud - og flere ble påført tvangsisolering.
For at personer med nedsatt kognitiv funksjonsevne skal unngå å bli utsatt for denne type inngrep er det viktig at kommunene legger planer for hvordan utviklingshemmede ikke blir uforholdsmessig hardt rammet ved å følge et eventuelt portforbud.
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 er kommunen ansvarlig for nødvendige helse- og omsorgstjenester til de som oppholder seg i kommunen. Tjenesteytere for mennesker med utviklingshemming må anses å ha en kritisk samfunnsfunksjon. For denne gruppen er det essensielt at tjenester og assistanse i hverdagen opprettholdes.
Videre må utviklingshemmede og andre med kognitive utfordringer selv kunne velge hvem de ønsker å ha som nærkontakt under et eventuelt portforbud. Dette kan ikke begrenses til tjenesteytere.
Mennesker med assistansebehov
Mange funksjonshemmede er avhengig av en eller flere personlige assistenter (BPA) for personlige og praktiske gjøremål i hverdagen.
Ombudet mener hjemmetjenester og funksjonshemmedes assistenter må anses som samfunnskritiske stillinger, slik at funksjonshemmede sikres nødvendige tjenester i sitt eget hjem og tilgang til varer og tjenester.
Psykiske helse
Et portforbud vil kunne forsterke utfordringene for de som allerede har psykososiale funksjonsnedsettelser.
Avvik i hverdagen, mangel på oppfølging og isolasjon kan få spesielt negative konsekvenser. Ombudet er kjent med økende grad av selvskading og selvmordstanker under den pågående pandemien.
Ved innføring av et portforbud må kompenserende tiltak styrkes. Kontakttelefoner og krise-mottak må være tilgjengelig hele døgnet og informeres om gjennom radio, TV og sosiale medier.
Vold og trusler i hjemmet
For de som utsettes for vold og trusler i hjemmet er det viktig at kontakttelefoner og krisemottak er åpne og tilgjengelige hele døgnet. Det er avgjørende at informasjon om at slike tilbud er åpne når ut til befolkningen. Erfaringen fra nedstengingen i mars i fjor viser at mange nok ikke var klar over at for eksempel krisesentrene var åpne.
Helsestasjon for unge (HFU) må styrkes og gjøres kjent i alle kommuner.
Ombudet mener også at helsesykepleiere på skolene i størst mulig grad må skjermes fra andre oppdrag. I dag allokeres denne yrkesgruppen til smittesporing og vaksinering.
Disse tjenestene må være åpne og tilgjengelige, uavhengig av om skolene er åpne eller stengt, for å kunne fange opp barn og unge som lever under vanskelige forhold.
Tydelig og målrettet informasjon
For spesielt døvblinde, har kommunikasjonen sviktet under pandemien. Denne gruppen får ikke med seg nyheter og informasjon på lik linje med befolkningen – og ble særlig rammet da de ikke fikk tilpasset informasjon om nedstengning i mars 2020.
Ombudet har tidligere påpekt at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har oversatt og tilpasset informasjonen som er blitt spredt om viruset og smittevern slik at den også har nådd innvandrerbefolkningen med lite norskkunnskaper. Rettighetsinformasjon og annen informasjon til innvandrerbefolkningen om hvilke tjenester som er åpne under en ellers nedstengning av samfunnet er ikke nådd til denne gruppen. For eksempel er vi kjent med at kvinner med minoritetsbakgrunn ikke har vært klar over at krisesentrene eller andre (helse)tjenester har vært åpne.
14 prosent av befolkningen bruker ikke internett, smarttelefon, pc eller nettbrett. Mange av disse er eldre og utviklingshemmede som spesielt under pandemien fra før lever mer isolert, engster seg for å gå ut og har liten kontakt med omverden.
Dette er grupper som må følges opp tett med god og tilpasset informasjon før og under et portforbud.
Barn og unge
Stengte skoler går hardest utover de som har det sterkeste behovet for faglig og sosial tilknytning. Dette går ikke bare utover læring, men også relasjoner, sosiale ferdigheter og psykososial utvikling.
Et portforbud om dagen og ettermiddagen vil påføre barn og unge en ekstra belastning da de hindres i vanlig skolegang, lek og fritidsaktiviteter. Portforbud vil også ramme sosialt skjevt. Ikke minst fordi trangboddhet vil påvirke muligheten for skolearbeid, hvile og livsutfoldelse
For andre har hjemmeundervisning på digitale plattformer og mindre fysisk samvær med andre elever gitt færre forventninger i hverdagen og mindre press, stress og mobbing.
På den annen side øker skjermbruken når samfunnet stenges ned. At vi er mer på nett kan også gjøre noen grupper mer utsatt for digital vold og mobbing.
Uavhengig av om skolen har vært fysisk eller digital, er ombudet kjent med at spesialundervisning og tilpasset spesialpedagogisk hjelp har vært nedprioritert under hele pandemien. Ofte velges tilsynelatende nøytrale læringsmetoder som blant andre utviklingshemmede, synshemmede, dyslektikere og elever med autismespekterforstyrrelser ikke klarer å benytte.
Ombudet har også erfart at elever som trenger hjelp av minoritetsrådgivere og skolehelsetjenesten kan ha opplevd ikke å få det eller å få dårligere hjelp fordi de befant seg hjemme.
Ombudet anbefaler sterkt at alle elever følges opp individuelt under pandemien generelt, men ved et eventuelt portforbud spesielt. Det er også som nevnt tidligere svært viktig at digital faglig oppfølging, digitale sosiale møteplasser, kontakttelefoner og tilgang til helsesykepleiere på skolen til enhver tid er tilgjengelig ved en nedstengning av skolene.
Eldre
Ombudet er bekymret for konsekvensene for eldre som følge av et eventuelt portforbud. Eldre er en særlig utsatt gruppe, og mange har underliggende sykdommer.
Mange eldre lever i dag isolert og har liten kontakt med omverden. Flere har ingen eller svært lav digital kompetanse. Som nevnt over må hjemmeboende eldre få god informasjon om hva et portforbud innebærer. Vi ber om at det tas høyde for konkrete tiltak også for denne gruppen for å sikre at de ikke blir glemt og ytterligere isolert.
Kommuner /bydeler må sørge for at de som har behov for det, får nødvendige varer og følges opp fysisk eller telefonisk under portforbudet.
Konklusjon
Konsekvensene av tiltak må ikke bli mer dramatiske for samfunnet og for den enkelte enn strengt nødvendig.
Ombudet ber regjeringen pålegge kommuner å ha en beredskapsplan som sikrer at ikke noen faller utenfor eller rammes uforholdsmessig ved et eventuelt portforbud. Det må stilles nasjonale krav til hvordan risikovurderinger skal gjøres lokalt, og at inngrep må være basert på risikoanalyser, kunnskap og være nødvendige og forholdsmessige.
En beredskapsplan må sikre alle borgere god, målrettet og tilgjengelig informasjon og at alle (herunder eldre og funksjonshemmede) får handlet nødvendige varer og gjort viktige ærender eller tilbys assistanse til dette.
Negative konsekvenser av portforbud må vurderes mot nytten, og ved inngripende restriksjoner og forbud, må også kompenserende tiltak som kan motvirke de negative konsekvensene innføres.
Vennlig hilsen
Hanne Bjurstrøm
Likestillings- og diskrimineringsombud
Eli Knøsen
fagdirektør
Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.