Høring - Forslag til lov- og forskriftsendringer for å motvirke kroppspress - Regulering av kosmetiske inngrep - injeksjoner og behandling og tydeliggjøring av helsepersonellovens virkeområde mv.
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 20.01.2021 der Helse- og omsorgsdepartementet har sendt forslag til endringer i helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep på høring, med høringsfrist 10.03.2021.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
I lys av vårt mandat har vi merknader til forslaget om krav til økt kompetanse ved kosmetiske injeksjoner, forslaget om å øke aldersgrensen for å få gjennomført slike inngrep, og om endringer i reglene for markedsføring av kosmetiske inngrep. Vi har også enkelte merknader til et generelt forbud mot en slik markedsføring, samt til et generelt forbud mot bestilling og bruk av kosmetiske injeksjoner i private hjem.
Ombudet mener
- Ombudet støtter innstramming av regelverket for kosmetiske inngrep, gjennom økte kompetansekrav, aldersgrenser og strengere markedsføringsregler.
- Ombudet er positive til en nærmere utredelse av et generelt forbud mot markedsføring av kosmetisk behandling og bestilling av kosmetiske produkter i private hjem, men mener det nøye må vurderes hvilke konsekvenser slik forbud medfører.
2. Ombudets syn på de ulike endringsforslagene
Overordnet er ombudet positive til innstramninger og presiseringer i regelverket for kosmetiske behandlinger og markedsføring av slike tjenester. Slik departementet selv viser til i høringsnotatet opplever så mange som 85 prosent av jenter og 30 prosent av gutter i dag kroppspress. I Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019-2024) fremgår det at 16 prosent av jentene og seks prosent av guttene opplevde problemer med å håndtere dette presset.1 Rapporten Stress og press blant ungdom, viser også at det er en relativt sterk sammenheng mellom kroppspress og depressive plager, særlig blant jenter.2 Ombudet støtter departementets antagelse i høringsbrevet om at det er en viss sammenheng mellom kropps- og utseendepress og det som synes å være et økende marked for kosmetiske eller estetiske behandlinger av ulikt slag.
2.1 Ombudets merknader til de ulike endringsforslagene i høringsnotatet
I høringsnotatet foreslår departementet å endre helsepersonellovens virkeområde slik at kompetansekravene for å gjennomføre kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling utvides. Endringen vil medføre at enkelte aktører som i dag utfører slik behandling, ikke kan gjøre det uten helsefaglig kompetanse og endringen må derfor anses som en innstramming av gjeldende rett.
Likestillings- og diskrimineringsombudet antar at et krav om autorisasjon som helsepersonell også for kosmetiske injeksjoner og visse former for kosmetisk behandling kan bidra til å fremme pasientsikkerheten, og minske sannsynligheten for at useriøse aktører kan etablere seg, og fungere i markedet. Vi støtter derfor dette forslaget.
Etter dagens regelverk er klart at det gjelder en 18-års aldersgrense for å samtykke til kosmetisk kirurgi og kosmetiske inngrep som ikke har en medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Om aldersgrensen også gjelder for kosmetiske injeksjoner og andre former for kosmetisk behandling er ikke like klart.
LDO støtter forslaget om en presisering av aldersgrensen, slik at det skal gjelde en generell aldersgrense på 18 år for alle former for kosmetisk behandling, inkludert behandlinger som innebærer kosmetiske injeksjoner som ikke er ment å være permanente, og som ikke har en medisinsk eller odontologisk begrunnelse. Selv om kosmetisk kirurgi vil være en langt mer, og gjerne irreversibel behandling sammenliknet med kosmetiske injeksjoner, vil begge former for kosmetisk behandling kunne medføre kroppspress og fremme et ensformig kroppsideal. Etter ombudets mening er det derfor positivt at den nedre aldersgrensen for å foreta denne typen inngrep settes til myndighetsalder, slik at barn og unge beskyttes mot kroppspress i en sårbar fase.
Ombudet støtter også forslaget om å presisere forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep slik at markedsføringen ikke kan oppfattes som rettet mot personer under 18 år, og slik at markedsføringen ikke på annen måte bidrar til kroppspress blant personer under 18 år.
I tillegg er vi enige med departementet i at markedsføringsreglene også bør gjelde for alle former for kosmetiske inngrep, ikke kun plastikkirurgiske. Ulike former for «fillers» eksempelvis Restylane og Juvederm mm. endrer en person utseende og vil derfor kunne bidra til økt kroppspress i likhet med kirurgiske inngrep. Etter ombudets mening er det derfor hensiktsmessig å ha like strenge retningslinjer for markedsføring av kosmetiske behandlinger generelt.
3. Kommentarer til de deler av høringsnotatet hvor departementet ikke foreslår endringer
I høringsbrevets siste avsnitt ber departementet om innspill fra høringsinstansene på spørsmål departementet per nå ikke går inn for å endre. Ombudet har enkelte bemerkninger til spørsmålene departementet reiser.
LDO ønsker først å bemerke at vi er positive til en videre utredning av hvorvidt det bør være et generelt forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling. Forbud mot markedsføring av ellers legale produkter er i dag lite benyttet, men gjelder enkelte produkter som har dokumentert helseskadelig effekt ved omfattende eller langvarig bruk, eksempelvis alkohol og tobakk. Kosmetiske inngrep som endrer en persons utseende medfører ikke nødvendigvis en negativ helseeffekt i seg selv, selv om ethvert medisinsk inngrep innebærer en viss form for risiko. Det må derimot antas at markedsføring av slike produkter kan ha en uheldig effekt på enkeltpersoners oppfattelse og tilfredshet med egen kropp og utseende. Et slikt generelt forbud vil kunne virke markedshemmende, slik at det i de videre diskusjonene og undersøkelsene særlig må undersøkes om det vil være i strid med relevant EU/EØS-rettslig regelverk.
Departementet ber også om innspill til spørsmål om det bør innføres et generelt forbud mot bestilling og bruk av kosmetiske injeksjoner i private hjem.
I høringsnotatet side 75 vises det til at et forbud mot bestilling av produkter som kan benyttes til kosmetiske inngrep i private hjem vil være vanskelig å håndheve, og derfor per nå ikke bør innføres. Ombudet ønsker i den sammenheng å påpeke at det i dag foreligger et forbud mot å bestille en rekke produkter til private hjem. Dette gjelder for alle illegale narkotiske stoffer, men også medisiner som ellers er legale dersom de rekvireres fra lege, eksempelvis A-preparater. At et forbud mot bestilling og bruk av kosmetiske injeksjoner i private hjem kan være vanskelig å håndheve kan derfor ikke være et avgjørende hensyn mot å innføre et slikt forbud. Tvert imot kan et slik forbud ha en viktig signaleffekt.
Til sist etterlyser ombudet en diskusjon av mulige konsekvenser av en strengere nasjonal lovgivning. Å la seg operere eller på andre måter endre utseende ved kosmetisk behandling i utlandet, og påfølgende reklame i sosiale medier har etter hvert blitt en økende trend. Variasjoner, både i helsefaglige kvalifikasjoner og på hvilket grunnlag kosmetisk behandling anbefales, vil antagelig variere utfra det enkelte lands lovgivning og praksis. Som departementet selv påpeker i høringsnotatet side 10 er det flere land som ikke har like tydelig avgrensning av formelle krav til kompetanse. Dersom en streng nasjonal lovgivning medfører at flere oppsøker utenlandske klinikker for å utføre kosmetiske inngrep, injeksjoner og behandling, kan det medføre at problemene flyttes, ikke løses. Samtidig som vi adresserer denne problemstillingen, ønsker LDO å påpeke at det er positivt at Norge er et foregangsland når det kommer til å regulere kosmetiske inngrep på en måte som gjør at bransjen kan fungere, uten å utsette enkeltmennesker for kroppspress i uforholdsmessig grad.
4. Oppsummering
Samlet sett er ombudet positive til de ulike endringsforslagene og ser frem til å følge departementets arbeid med å følge opp anbefalingene etter at høringsprosessen er avsluttet. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av høringsforslaget.
Vennlig hilsen
Hanne Inger Bjurstrøm
Likestillings- og diskrimineringsombud
Lise Marit Nyerrød
førstekonsulent
Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.