Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner - kriseberedskap
Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til høringsbrev av 30.11.2020 der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt Ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner - kriseberedskap på høring, med høringsfrist 11.12.2020.
1. Innledning
Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og håndhever diskrimineringslovgivningen på disse områdene.
Ombudet har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Ombudet har merknader til spørsmål om hvilke tiltak myndighetene bør iverksette for å bøte på konsekvensene for voldsutsatte knyttet til koronapandemien. Ombudet mener de som jobber i førstelinjetjenesten best kan gi utfyllende svar på de øvrige to problemstillingene i notatet. Samtidig vil vi påpeke at ombudets anbefalinger er i tråd med erfaringer kommunisert til oss av sentrale aktører i tjenesteapparatet.
Ombudet mener:
- Arbeidet mot vold i nære relasjoner må styrkes. Pandemien har synliggjort vesentlige svakheter ved eksisterende strukturer, samt manglende ressurser.
- Myndighetene må jobbe for at alle kommuner i Norge utvikler en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Planen må ha en helhetlig tilnærming til arbeidet, med rutiner, strukturer og ressurser som ivaretar alle grupper av brukere.
2. Innspill til del av handlingsplan mot vold i nære relasjoner som omhandler kriseberedskap
Justis- og beredskapsdepartementet ber om tilbakemelding på følgende problemstilling:
- Hvilke (øvrige) tiltak kan/bør myndighetene iverksette for å bøte på konsekvensene for voldsutsatte av koronaepidemien?
Ombudet har i hele perioden fra og med nedstenging av samfunnet i mars, hatt jevnlig dialog med sentrale aktører som tilbyr tjenester til personer utsatt for vold i nære relasjoner og til personer som utøver vold i nære relasjoner. Formålet med dialogen har vært å få kunnskap og oversikt over utfordringer direkte knyttet til pandemien, og om eksisterende svakheter og utfordringer som opplevdes som særlig prekære under pandemien, eller som ble forsterket av den.
Ombudet har tidligere gitt anbefalinger til tiltak mot vold i nære relasjoner i forbindelse med koronapandemien ved flere anledninger, og innspillene har relevans også for det departementet etterspør i denne høringsrunden. Vi viser til brev sendt Justis- og beredskapsdepartementet 25. mars 2020 og 16. april 2020, samt ombudets innspill til myndighetenes notat om Likestillingskonsekvenser av kornonapandemien. Vold mot kvinner, samt innspill til Bufdirs Koordineringsgruppe for tjenester til såbare barn og unge.
Tiltak for å bøte på konsekvensene for voldsutsatte av koronaepidemien:
1. En generell styrking av det kommunale arbeidet mot vold i nære relasjoner
Pandemien har synliggjort og forsterket eksisterende svakheter ved arbeidet mot vold i nære relasjoner. Aktørene ombudet har vært i dialog med melder om manglende botilbud, utilfredsstillende koordinering av kommunale tjenester for den enkelte og manglende ressurser arbeid med utøvere av vold. Ombudet mener kommunalt arbeid mot vold i nære relasjoner kan styrkes ved egne kommunale handlingsplaner.
Kommunale handlingsplaner kan sikre en helhetlig og koordinert innsats gjennom god samordning av tjenester for voldsutsatte, og sikre god ansvarsfordeling ved bruk av individuelle planer.
Ombudet anbefaler at regjeringen arbeider systematisk for at alle kommuner får på plass en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og pålegger kommuner å sikre at arbeidet mot vold i nære relasjoner er i tråd med kravene i blant annet krisesenterloven og Istanbulkonvensjonen.
Det må følge nødvendige ressurser med handlingsplanen slik at arbeidet mot vold i nære relasjoner sikrer en reell og tilstrekkelig beskyttelse og oppfølging av personer utsatt for vold i nære relasjoner.
Europarådets konvensjon om forebyggelse og bekjemping av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, som Norge har ratifisert, må legge rammene for omfang og innhold i handlingsplanen.
2. Øremerkede midler til kommunalt arbeid mot vold i nære relasjoner
Arbeidet mot vold i nære relasjoner preges flere steder i landet av manglende ressurser. Mange kommuner opplever nå en svekket økonomi på grunn av pandemien, og staten har valgt å overføre midler til kommunene på grunn av denne situasjonen. Kommunene er ikke pålagt å bruke deler av disse midlene arbeidet mot vold i nære relasjoner. Det kan få svært alvorlige konsekvenser for de som utsettes for denne typen vold.
Ombudet anbefaler derfor at myndighetene øremerker midler til kommunalt arbeid med vold i nære relasjoner. Midler må settes av både til tiltak overfor utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner.
3. Økte ressurser til politiet
Krisesentre melder om større skadeomfang blant de som oppsøker krisesentrene etter nedstenging av samfunnet. Det forsterker inntrykket av at pandemien har gjort det vanskeligere for personer som utsettes for vold i nære relasjoner å oppsøke hjelp.
Siste uken av mai og første uken av juni rapporterte samtidig politidistrikter i hele landet om hendelser om høynet konfliktnivå og vold mellom familiemedlemmer og at enkelte av hendelsene var direkte relatert til smitteverntiltakene.
Ombudet anbefaler at politiets beredskap styrkes. Politiet må sikres ressurser til økt oppsøkende virksomhet overfor utsatte familier, og håndtering av en eventuell økning av saker om vold i nære relasjoner.
4. Informasjon til befolkningen
Kartlegginger viser at færre personer henvendte seg til hjelpeapparatet da samfunnet var nedstengt. Kommunene informert ikke godt nok om at krisesentrene fortsatt var åpne, og det antas at mange ikke visste at de kunne henvende seg til sentrene de ukene samfunnet var nedstengt (rapport Kilden).
En stor andel av brukere av krisesentrene er minoritetskvinner. Mira-senteret, som tok kontakt med kvinner de så som særlig utsatte, rapporterer at kvinnene de snakket med trodde krisesentrene var stengt.
Samtidig melder Oslo krisesenter om at skadene til brukerne som tok kontakt var mer alvorlig enn tidligere ,fordi kvinnene hadde ventet lenger enn normalt med å komme til senteret.
Ombudet anbefaler at myndighetene informerer jevnlig om hvilke tjenester som er åpne for befolkningen, med særlig fokus på tjenester knyttet til personer utsatt for vold og overgrep.
Videre må myndighetenes informasjonsarbeid være innrettet på en måte som sikrer at informasjonen når frem til alle grupper i samfunnet, og at informasjonen gis på flere språk.
Oppsummering
Aktører i førstelinjetjenesten som jobber med vold i nære relasjoner melder om store utfordringer knyttet til koronapandemien. Noen av utfordringene er direkte konsekvenser av pandemien. Andre utfordringer knyttes til en mer generell situasjon preget av manglende ressurser. Skal myndighetene lykkes i håndteringen av konsekvensene koronapandemien har for personer som utsettes for vold i nære relasjoner, må derfor innsatsen rettes inn mot både de utfordringene som er en direkte konsekvens av pandemien, og utfordringer som preget situasjonen i mange kommuner også før pandemien, som manglende ressurser og lite koordinerte tjenester.
Ombudet ser frem til å følge departementets arbeid med å følge opp anbefalingene etter at høringsprosessen er avsluttet. Ombudet står gjerne til disposisjon i arbeidet med oppfølgingen av høringsforslaget.
Vennlig hilsen
Taran Knudsen
fagdirektør