Legen mente seg bedre kvalifisert til fastlegehjemmelen enn kvinnen som fikk den fordi han hadde 3,5 års arbeidserfaring, mens kvinnen fortsatt var i turnus og hadde ved tildelingen ikke ennå fått autorisasjon som lege.

Kommunen hevdet de hadde vurdert kandidatene ut ifra utdannelse, personlig egnethet og uttalelser fra de øvrige legene ved legesenteret. Det aktuelle legesenteret hadde ønsket at kvinnen skulle få hjemmelen. Dessuten mente kommunen at den mannlige legens erfaring fra en medisinsk avdeling ved et sykehus ikke var spesielt relevant. Kommunen hadde også lagt vekt på at bare fire av kommunens 16 fastleger var kvinner, og ved det aktuelle legesenteret var alle legene menn.

Konklusjon

Likestillings- og diskrimineringsombudet kom til at mannen var blitt forbigått, i strid med likestillingsloven, ved tildelingen av fastlegehjemmelen.

Loven forbyr forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Men dersom det fremmer likestilling og to kandidater er likt, eller tilnærmet likt kvalifisert, kan det være tillatt å legge positiv vekt på kjønn.

Ombudet kom imidlertid til at mannen var bedre kvalifisert enn kvinnen fordi 3,5 års erfaring fra sykehus, og noe legevaktarbeid, uansett er bedre enn ingen erfaring. Kommunen hadde heller ikke klart å sannsynliggjøre at kvinnens personlige egnethet kunne kompensere for arbeidserfaringen hun manglet.

Kommunen hadde altså gått for langt ved å foretrekke en dårligere kvalifisert kvinne, ved tildeling av fastlegehjemmelen.

Ombudet gjorde oppmerksom på at den mannlige legen kunne ha krav på erstatning dersom han hadde lidt tap pga kommunens handling, og oppfordret kommunen til å komme ham i møte med en frivillig ordning. Kommunen har klaget saken inn for klagenemnda for likestilling og diskriminering.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer: 06/484.
Lovanvendelsen: Likestillingsloven § 3.