Diskriminerende praksisregler for advokater

Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en henvendelse om Tilsynsrådet for advokatvirksomhet sin praksis ved godkjennelse av praksistid for advokatbevilling. Tilsynsrådet godkjenner ikke at uttak av lovforbeholdt foreldrepermisjon regnes med som del av praksistiden. Ombudet har konkludert med at tilsynsrådets praksis ved godkjennelse av praksistid er i strid med likestillingslovens forbud mot direkte forskjellsbehandling, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd, nr. 2.

Etter domstolsloven § 220 med forskrifter har tilsynsrådet kompetanse til å avgjøre om personer som søker om advokatbevilling, oppfyller krav til praksistid. Tilsynsrådet godkjenner ikke den lovforbeholdte foreldrepermisjonen som en del av praksiskravet.

Likestillings- og diskrimineringsombudet håndhever likestillingslovens forbud mot direkte og indirekte forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Likestillingsloven fastslår at med direkte forskjellsbehandling menes også ”[…] handlinger som setter en kvinne eller en mann i en dårligere stilling enn vedkommende ellers ville ha vært på grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kjønn.”, jf § 3, andre ledd, nr 2. Det vil si tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen for mor, og seks uker, samt eventuelt 2 ukers ulønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødselen, for far. Likestillings- og diskrimineringsombudet har vurdert om tilsynsrådets praksis er i strid med likestillingsloven § 3.

Tilsynsrådet avviste at deres praksis er i strid med likestillingsloven. De påpekte at dersom den lovforbeholdte foreldrepermisjonen skulle medregnes i praksistiden, vil personer få krav på advokatbevilling før lovens krav er oppfylt. Tilsynsrådet understreket at de behandler alle former for fravær likt. Det er varigheten av fraværet som har betydning, og ikke årsaken til fraværet.

Det avgjørende spørsmålet ved ombudets vurdering, var om tilsynsrådets praksis kunne anses å være lovlig etter de ulovfestede saklighetsprinsippene. Unntaksadgangen er svært snever, og avgjørende for om en handling kan falle inn under unntaket er om handlingen kan anses å være saklig begrunnet, nødvendig og relevant.

Ombudet så at enkelte momenter kunne tale for at tilsynsrådets praksis var lovlig. Samtidig fremgikk det av tilsynsrådets redegjørelse at kortere fravær på inn til en måned per kalenderår på grunn av sykdom, ikke trekkes fra praksistiden. Tilsynsrådet vurderer med andre ord at fravær på inn til to måneder i løpet av to års praksis, ikke er til hinder for at vedkommende opparbeider seg tilstrekkelig praksis og kunnskap for å få advokatbevillingen. Fravær på grunn av utnyttelse av lovforbeholdt foreldrepermisjon, vil maksimalt utgjøre en uke mer i fravær enn det tilsynsrådet allerede godkjenner. Selv om den lovforbeholdte foreldrepermisjonen tas ut sammenhengende, og også innenfor det samme kalenderåret, vil fraværets lengde totalt sett ikke utgjøre mer enn maksimalt en uke mer enn det fraværet som i dag godkjennes.

Slik ombudet så det, hadde derfor ikke tilsynsrådet godtgjort at fravær på grunn av uttak av den del av foreldrepermisjonen som er forbeholdt det ene kjønn, skulle vurderes annerledes enn fravær på grunn av sykdom i tilnærmet like lang tid. Vilkåret om at forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet, var derfor ikke oppfylt.

Konklusjon:

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at tilsynsrådets praksis ved godkjennelse av praksistid er i strid med likestillingslovens forbud mot direkte forskjellsbehandling, jf. likestillingsloven § 3 annet ledd, nr. 2.

Ombudet har på bakgrunn av uttalelsen bedt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet om en bekreftelse på at de endrer sin praksis. Tilsynrådet er uenig i ombudets uttalelse, og har derfor brakt saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Saken er nå til behandling i nemnda.

Diskrimineringsgrunnlag: Kjønn.
Saksnummer:  07/990
Lovanvendelse:  Likestillingsloven § 3 annet ledd, nr. 2.

Les hele uttalelsen her (PDF).