Spørsmål om alder var grunnen til forskjellsbehandling i forbindelse med lønnsutvikling jf AML § 13-1 første ledd
Kort om jussen:
Klager hevdet at han var blitt forskjellsbehandlet på grunn av alder etter fylte 58 år. Han la frem tall som han mente underbygget påstanden, blant annet tall som viste at hans lønnsøkning i en tre års periode kun var på litt over 4 % mot nærmere 10 % ellers for seniorrådgivere i samme departement. Han hadde heller ikke fått noen økning ved de lokale lønnsforhandlingene og mente arbeidsgiver hadde en mulighet til å påvirke utfallet av disse forhandlingene. Han avviste ombudets vurdering om at han selv burde ha vært mer aktiv i lønnsforhandlinger med arbeidsgiver og viste til at hans oppfatning uansett var godt kjent av arbeidsgiver. Ombudet mente at lønnsutviklingen i stedet måtte ses i sammenheng med klagers lønnsutvikling generelt fra rådgiver til seniorrådgiver.
Nemnda slo fast at klager hadde hatt en svakere lønnsutvikling enn andre seniorrådgivere i departementet, men så ikke at klagers alder var årsaken. Det at klager har en svakere lønnsutvikling og er over en viss alder ikke i seg selv er tilstrekkelig til at det er grunn til å tro at han er diskriminert. Det må foreligge andre omstendigheter som gir grunn til å tro at alder er negativt vektlagt i forbindelse med lønnsutviklingen hans.
Nemnda slo dermed fast at departementet ikke hadde handlet i strid med aldersdiskrimineringsforbudet i arbeidsmiljøloven i forbindelse med klagers lønnsutvikling.
- Les Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse her (PDF - nytt vindu).
- Les Nemdas uttalelse her (PDf - nytt vindu).