Ombudet tok stilling til om NRK hadde handlet i strid med diskrimineringsloven § 6 om direkte diskriminering på grunn av religion ved å forby sine nyhetsprogramledere å bære religiøse symboler under nyhetssending. Saken ble tatt opp til behandling av ombudet på eget initiativ.

Saken ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som omgjorde ombudets uttalelse- referanse til nemnda: 46/2014

Ombudet konkluderte med at NRK hadde brutt diskrimineringsloven ved å forby religiøse symboler under nyhetssending, og at diskrimineringen ikke var nødvendig etter vilkåret i lovens § 7.

Ombudet mente at bruken av kors eller andre religiøse symboler omfattes av retten til å uttrykke sin religion, og at generelt forbud medfører at nyhetsprogramledere behandles dårligere enn andre på grunn av sin tro. Etter ombudets oppfatning hadde forbudet imidlertid et saklig formål ettersom hensynet til forbudet var at programlederne fremstod upartiske og nøytrale under nyhetssendinger.

Ombudet mente likevel at NRK ikke hadde sannsynliggjort at forbudet var nødvendig. NRK vil at programlederne skal holde en nøytral profil utad under nyhetssendinger slik at ingen seere blir usikre på at uavhengighetskravet er ivaretatt. Ombudet påpekte at nøytralitet ikke har en absolutt størrelse og vil variere med tid, sted og seerne selv som består av et bredt spekter av mennesker med ulik etnisitet, kjønn og klasse. Ombudet mente videre at man bør være forsiktig med å la fortolkninger av hva symbolene betyr være avgjørende for en bestemt praksis. Etter ombudets oppfatning var det derfor ikke sannsynliggjort at religiøse symboler kom i veien for nyheter som ble presentert og alltid svekket seernes oppfatning av programlederens nøytralitet. Det ble også vist til at den britiske tv-kanalen, BBC, og Danmarks Radio i Danmark hadde tillatt sine nyhetsprogramledere å bære kors uten at det hadde vært et problem.

Ombudet mente til slutt at forbudet mot religiøse symboler for stillingen som nyhetsprogramleder også kunne skape hindringer for kvalifiserte religiøse personer fra å prøve seg som nyhetsprogramledere.

Konklusjon

NRK har handlet i strid med diskrimineringsloven § 6 ved å forby religiøse symboler for nyhetsprogramleder.

• Saksnummer: 13/2025
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven § 6 og § 7
• Dato for uttalelse: 27.05.2014

OMBUDETS UTTALELSE

Sakens bakgrunn

NRK har en regel om at nyhetsprogramledere skal fremstå nøytrale, og at de ikke skal bære synlige religiøse, politiske eller ideologiske symboler når de presenterer nyheter på tv. NRK har ikke et generelt forbud mot at medarbeidere kan bruke religiøse symboler. Journalister, redaksjonelle medarbeidere og andre ansatte kan ha religiøse symboler som kors og hijab på jobb. Programledere i NRKs nyhetssendinger på tv kan imidlertid ikke bruke religiøse symboler under sending. Forbudet for nyhetsprogramledere omfatter alle symboler uavhengig av religion, herunder kors, hijab, humanistsymboler, turban med mer.  Disse føringene har NRK hatt siden NRK begynte med nyhetssendinger på tv på 1960-tallet. TV2 har lignende regler for sine programledere, det samme gjelder Sveriges Television.

Det følger av pressens Vær varsom plakat punkt 2.2 at

«Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold».

Videre følger det av NRKs vedtekter, vedtatt av Kulturdepartementet § 12d at

«NRK skal være redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over tid være balansert. Saklighet, analytisk tilnærming og nøytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redaktørplakaten, Vær varsom plakaten og Tekstreklameplakaten»

Kringkastingsrådet behandlet NRKs regelverk om nyhetsprogramlederne tirsdag 3. desember og ga NRK støtte i forbudet.

NRK mener at regelen ikke er i strid med diskrimineringsloven § 4 (ny lov § 6). Regelen er nødvendig for å oppnå nøytral fremtoning, og for pressens rolle i et demokratisk samfunn. En av pressens viktigste oppgaver i et demokratisk samfunn er å være en offentlig vaktbikkje og sette kritisk søkelys på maktfaktorer i samfunnet, herunder også religiøse institusjoner. For å ivareta denne rollen er pressen nødt til å opptre helt fritt og uavhengig av alle eksterne interesser. Uavhengighetskravet er en helt grunnleggende forutsetning for at pressen skal kunne ivareta sin samfunnsrolle. Det er helt avgjørende at NRK ikke fremstår på en måte som gjør at seerne blir usikre på om uavhengighetskravet er ivaretatt. Nyhetsprogramlederne på tv skal presentere all verdens nyhetssaker for alle slags folk, enten de er kristne, muslimer, buddhister, humanetikere eller annet. NRKs nyhetsprogramledere er ikke bare nyhetsopplesere, men har en bredere oppgave, blant annet ved å intervjue personer i studio og er med på å forme innholdet i det som blir presentert.

Nyhetsprogramlederne skal også fremstå mest mulig nøytral for ikke å fjerne oppmerksomheten fra nyhetene og nyhetsformidlingen. Symboler som viser en privat holdning skal ikke komme i veien for nyhetsbudskapet.

NRK mener også det vil være i strid med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet å pålegge NRK å tillate nyhetsprogramlederne å bruke religiøse symboler under sending. Artikkel 10 er ved menneskerettsloven § 3 jfr. § 2 gjort til norsk rett med forrang før andre norske lovbestemmelser. NRK mener det vil være et inngrep i NRKs rett til å meddele opplysninger uten inngrep av offentlig myndighet dersom NRK skulle pålegges å tillate nyhetsprogramlederne å bære religiøse symboler. Pressen er gitt et særskilt sterkt vern etter EMK artikkel 10 nettopp på grunn av den viktige rollen pressen har som offentlig vaktbikkje i et demokratisk samfunn. Under sending representerer nyhetsoppleserne NRK, og ikke seg selv.

NRK mener også at forbudet ikke medfører noen krenkelse av EMK artikkel 9. Statenes skjønnsmargin når det gjelder pressens rettigheter etter artikkel 10 er særlig snever. Dette i motsetning til skjønnsmarginen etter artikkel 9.

NRK mener forbudet heller ikke er uforholdsmessig inngripende for den enkelte. Det vises til at forbudet er nødvendig for å sikre troverdighet for NRKs uavhengighet. Det er heller ikke et generelt forbud mot å bære religiøse symboler for de som ønsker å arbeide som journalist eller annen redaksjonell medarbeider i NRK.

NRK er av den oppfatning at saken skiller seg klart fra saken om hijab i politiet. NRKs praksis innebærer ikke at kvinner utelukkes fra journalistyrket. NRK har heller aldri ment at det var greit å endre denne praksisen slik var tilfellet var i Politisaken.

NRK anfører også at når det gjelder hijab er plagget vært tillagt andre symbolverdier enn de rent religiøse, og viser til flere artikler i ulike medier om dette. NRK har ikke tatt stilling til innholdet i de ulike synspunkter, men debatten illustrerer hvor problematisk det vil være å la NRKs programledere bære eksempelvis hijab.

Oppsummeringsvis sier NRK at regelen om at nyhetsprogramledere ikke kan bruke religiøse symboler ikke er i strid med diskrimineringsloven, EMK artikkel 9 eller annen lovgivning. Et påbud om at NRK må tillate sine nyhetsprogramledere å bære religiøse symboler vil imidlertid medføre en krenkelse av EMK artikkel 10.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser i loven. I den tidligere diskrimineringsloven fulgte forbudet mot diskriminering på grunn av blant annet religion av diskrimineringsloven § 4. Forbudet mot diskriminering er det samme i den gamle og den nye loven, men i den nye loven følger forbudet av § 6.

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet, jf. § 6 første ledd andre punktum.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den a) har et saklig formål, b) den er nødvendig for å oppnå formålet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7.

Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 8/2010 (hijab i Politiet) konkludert med at Justis- og Politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven § 4 og likestillingsloven § 3 ved å forby bruk av hijab til politiuniformen. Nemnda mente departementet ikke hadde sannsynliggjort at det var nødvendig å ha et forbud mot religiøse hodeplagg i uniformsreglementet. Nemnda uttalte blant annet at virkningen av ytre tegn som hijab vil være marginal i forhold til å være konfliktskapende i en allerede spent situasjon. Nemnda la også vekt på at Norge tar mål av seg å være et multikulturelt og inkluderende samfunn, og dette bør også gjenspeile seg i Politiet som i alle andre grupper.

I sak 2/2014 om bruk av hijab blant ansatte i sikkerhetskontroll på lufthavn konkluderte nemnda nylig med at det ikke var i strid med diskrimineringsloven § 6 å forby ansatte å bruke hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nødvendig av hensyn til blant annet verdinøytralitet. I vurderingen la nemnda særlig vekt på at tillatelse til bruk av hijab i praksis ville kunne fremtvinge en kjønnsdelt sikkerhetskontroll. Nemnda uttalte også at sikkerhetskontrollørenes arbeidshverdag skiller seg vesentlig fra politiets gjennom sin arbeidshverdag og sine arbeidsvilkår. Nemnda viser til at i sak 8/201 ble virkningen av ytre tegn som hijab sett på som en marginal konfliktskapende faktor i en allerede spent situasjon. Nemnda viser til at dette ikke er tilfelle for sikkerhetskontrollørene.

Det internasjonale diskrimineringsvernet
Diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven er utformet på en måte som skal være i overensstemmelse med EØS/EU-retten. EU- retten er av stor betydning når den nasjonale diskrimineringslovgivningen skal tolkes med hensyn til rekkevidden av nyhetsprogramledere sin rett til å bruke religiøse symboler. Det sentrale direktivet er direktiv 2000/78 (EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet). Det finnes ikke rettspraksis fra EU- domstolen som berører spørsmålet om innskrenkninger i adgangen til bruk av religiøse symboler.

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 (religionsfrihet), jf. artikkel 14 og artikkel 10 om ytringsfrihet sett i sammenheng med diskrimineringsloven § 6 er også sentrale for denne drøftelsen. EMK er inkorporert i norsk lovgivning, og gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven § 2.

Retten til religionsfrihet følger av EMK artikkel 9 nr. 1 som lyder slik:
Art 9. Tanke- samvittighets og religionsfrihet
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og så vel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

Begrensninger kan bare foretas dersom vilkårene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt:
Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andre rettigheter og friheter.

Diskrimineringsvernet følger av artikkel 14, Forbud mot diskriminering:
Utøvelsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering på noe grunnlag slik som kjønn, rase, farge, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, fødsel eller annen status.

Retten til ytringsfrihet følger av EMK artikkel 10.
Art 10. Ytringsfrihet
1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å ha meninger og til å motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra å kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.

2. Fordi utøvelsen av disse friheter medfører plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilkår, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, for å verne andres omdømme eller rettigheter, for å forebygge at fortrolige opplysninger blir røpet, eller for å bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.

Så vidt ombudet er kjent med har det ikke vært noen saker til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hvor hensynet til den individuelle religionsfrihet og pressens ytringsfrihet/pressefriheten har stått mot hverandre. I saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013) kom EMD til at de britiske myndighetene hadde handlet i strid med EMK artikkel 9 ved ikke å beskytte en kvinnes rett til å utøve sin religion. Saken handlet om en kvinne som jobbet som check in staff for British Airways, og ble nektet å gå med et lite synlig sølvkors til uniformen grunnet arbeidsgivers ønske om en nøytral uniform. I denne saken vant ikke hensynet til en nøytral uniform uten synlige religiøse symboler frem i forhold til hennes rett til religionsfrihet. Det var også et moment i saken at andre ansatte i British Airways hadde fått tillatelse til å bruke religiøse symboler som turban og hijab uten at dette ble ansett for å være i strid med flyselskapets image.

EMD har imidlertid i flere saker vurdert spørsmålet om begrensninger i individers adgang til bruk av religiøse hodeplagg. Saken Phull mot Frankrike handlet om en mannlig sikh som mot sin vilje ble nødt til å ta av sin turban som ledd i sikkerhetskontrollen på en flyplass. Han mente at hans rett til religionsutøvelse var krenket, men fikk ikke medhold. EMD mente at sikkerhetssjekk på flyplass var nødvendig av hensyn til allmennheten.

FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)
Retten til religionsfrihet følger av SP artikkel 18. Individers religionsutøvelse kan begrenses på de vilkår som nærmere en angitt i artikkel 18 nr. 3.

Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

Menneskerettskomiteen har avsagt en realitetsavgjørelse som omhandler spørsmålet om adgangen til å innskrenke bruken av hodeplagg i arbeidslivet etter SP artikkel 18. Dette var en sak hvor en sikh med turban, som jobbet som elektriker ikke ville bruke hjelm. Menneskerettighetskomiteen uttalte at reguleringen var begrunnet i sikkerhetshensyn som ikke gikk lenger enn det som var nødvendig.

Ombudet vil i det følgende avgrense seg til å vurdere om NRKs forbud mot kors er i strid med diskrimineringsloven § 6.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om NRKs forbud mot bruk av religiøse symboler for nyhetsprogramledere er i strid med forbudet mot direkte diskriminering på grunn av religion i diskrimineringsloven § 6. 

NRK anfører for det første at et påbud om å tillate religiøse symboler vil være brudd på EMK artikkel 10. Ombudet tar ikke stilling til konvensjonsbrudd, men kan ikke se at en tillatelse for nyhetsprogramledere til å bruke kors eller et annet religiøst symbol vil undergrave den rollen som «offentlig vaktbikkje» som NRK har. Kjernen i ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK er først og fremst å fremme demokrati og sannhetssøken. Ombudet kan ikke se at en adgang for nyhetsprogramledere til å bruke kors vil svekke disse underliggende hensynene.

Ombudet understreker også at den enkelte nyhetsprogramleder også har en rett til ikke å bli diskriminert av sin arbeidsgiver på grunn av religion når han eller hun er på jobb. Denne retten følger av både EMK artikkel 9 og diskrimineringsloven § 6. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har også slått fast viktigheten av en arbeidstakers rett til å bruke religiøst symbol på arbeidsplassen i saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013).

NRKs forbud går ut på at nyhetsprogramledere ikke får lov å bruke religiøse symboler under sending. Forbudet er absolutt for nyhetsprogramledere, og gjelder alle religiøse symboler uavhengig av religion. Ombudet mener derfor at saken reiser spørsmål om direkte diskriminering pågrunn av religion.

Spørsmålet om bruk av religiøse symboler i arbeidslivet er en avveiing mellom individets rett til religionsutøvelse og arbeidsgivers ønske om å fremstå som religiøst nøytral.  Som utgangspunkt har arbeidsgivere, en stor grad av styringsrett. Denne er imidlertid underlagt de begrensninger som følger blant annet av diskrimineringslovgivningen. Ombudet skal først ta stilling til om NRKs forbud mot synlige religiøse symboler for nyhetsprogramledere faktisk stiller personer med religiøse symboler dårligere enn andre på grunn av religion. Kravet innebærer at det må påvises en faktisk negativ virkning for personer som bruker religiøse symboler sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion gjennom symboler.

Den første forutsetningen som må være til stede, er at det å bære det synlige korset eller et annet religiøst symbol, må anses å være utøvelse av religion. NRK har også trukket paralleller til bruk av hijab i sin redegjørelse for saken. Ombudet begrenser seg til å omtale bruk av kors og religiøse symboler generelt.

Forarbeidene til diskrimineringsloven forutsetter uten nærmere drøftelse at det
å bære hijab eller turban, er omfattet av vernet mot diskriminering på grunn av
religion, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 103. Forarbeidene sier ikke noe om bruk av kors. Det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvilke symboler som er vernet av diskrimineringsforbudet mot religion. Det er den enkeltes begrunnelse for å bære religiøst hodeplagg som er det avgjørende, jf. EMDs uttalelse i saken om hijab, Leyla Sahin mot Tyrkia.  I Eweida saken fra EMD (omtalt ovenfor) har domstolen også uttalt at det å bære et synlig kors («openly cross») er vernet av retten til å utøve sin religion i EMK artikkel 9.

Noen bruker korset som et dekorativt smykke. Slik bruk av korset vil ikke være vernet av diskrimineringsloven. Korset brukes også som et symbol for å markere tilhørighet til kristendommen. Det finnes ulike utforminger av kors, knyttet til ulike kristne trossamfunn. Ombudet legger derfor til grunn at å bruke kors omfattes av retten til å gi uttrykk for sin religion. Ombudet finner på denne bakgrunn at et generelt forbud mot bruk av kors eller andre religiøse symboler for nyhetsprogramledere, kan virke slik at en arbeidssøker eller en allerede ansatt nyhetsprogramleder i NRK, behandles dårligere enn andre på grunn av religion, jf. diskrimineringsloven § 6.

Konklusjonen er at forbudet mot kors for nyhetsprogramledere under sending i utgangspunktet kan innebære en diskriminering på grunn av religion.  Selv om dette gjelder kors, vil det samme også omfatte andre religiøse symboler som for eksempel turban, hijab og kippa

Unntaksadgangen
Dersom forbudet mot religiøse symboler er begrunnet i saklige formål, er
nødvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som
forskjellsbehandles, vil handlingen ikke være i strid med loven, jf.
diskrimineringsloven § 7.

Saklig formål
Ombudet skal først ta stilling til om forbudet ivaretar et saklig
formål. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til
stillingens karakter og/eller formålet med virksomheten og hva som er
nødvendig for å oppnå dette formålet, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 102.

Det vil bero på en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig formål, er nødvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004- 2005) side 103. Ombudet antar at hensynet til at nyhetsprogramledere som skal presentere nyheter og lede nyhetsdebatter fremstår nøytrale og upartisk er et saklig formål etter diskrimineringsloven. At hensynet til nøytralitet er et saklig formål har også Likestillings- og diskrimineringsnemnda slått fast i saken om hijab i Politiet (sak 08/2010) Hovedspørsmålet i vurderingen er derfor om forbudet er nødvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, jf. diskrimineringsloven § 7.

Nødvendighetsvurderingen
Det er NRK som må sannsynliggjøre at forbudet mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere, herunder kors er nødvendig. Formålet må videre være av en slik art at prinsippet om likebehandling må vike, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om NRK har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot kors og andre religiøse symboler for nyhetsprogramledere under sending er nødvendig for å ivareta hensynet til nøytralitet.

Med nødvendig menes noe mer enn at forbudet er ønskelig, men forbudet trenger på den annen side ikke å være uunnværlig. I kravet ligger både et krav om at forbudet er egnet, og at det ikke er mulig å oppnå det samme formålet uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, må alternativet benyttes så framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende.

NRK viser til at det er helt avgjørende at NRK ikke fremstår på en måte som gjør at seerne blir usikre på om uavhengighetskravet er ivaretatt. Basert på redegjørelsen fra NRK forstår ombudet det slik at NRKs forbud mot religiøse symboler først og fremst er begrunnet i at NRK er redd for at seerne/samfunnet rundt kan tvile på programledernes nøytralitet under sending dersom de bærer religiøse symboler. Spørsmålet blir derfor om forbudet mot religiøse symboler er et egnet tiltak for at nyhetsprogramledere skal oppfattes som nøytrale og uavhengige på skjermen, og om dette nøytralitetshensynet kan ivaretas uten et absolutt forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere. Sentralt i denne vurderingen er om det er grunnlag for å si at religiøse symboler i alle nyhetssendinger vil svekke publikums tillitt til nyhetsprogramledernes uavhengighet.

Innledningsvis vil ombudet knytte noen kommentarer til verdinøytralitet som begrep. Det vil si at hensynet til nøytralitet i denne saken ikke handler om å sikre at nyhetsprogramlederne er objektive, upartiske og uavhengige, men om å sikre at befolkningen skal ha tillit til at dette blir ivaretatt i NRK sine nyhetssendinger. Slik ombudet ser det er ikke nøytralitet en absolutt størrelse. En persons holdninger, verdier og standpunkt vil finnes uavhengig av hans eller hennes ytre påkledning eller bruk av symboler. En kan ikke slutte seg til hvilke holdninger, verdier eller standpunkter en person har kun ved ytre kjennetegn. Kjønn, alder, hudfarge, sosial klasse med mer er heller ikke nøytrale forhold. Seernes og befolkningens oppfatning av hva som er nøytralt vil variere med tid og sted, og også med hvem som ser på nyhetene. Det er ikke gitt at det som fremstod som nøytralt på 60-tallet fremstår som nøytralt i dag. Slik ombudet ser det kan det dermed ikke tas for gitt at alle deler av befolkningen oppfatter nyhetsprogramlederne i NRK som nøytrale i dag, selv om de ikke bruker religiøse symboler. Dette er ombudets utgangspunkt for drøftelsen.

Så langt har hensynet til nøytralitet først og fremst vært diskutert når det gjelder statlige institusjoner som forvalter makt på vegne av publikum, herunder i saken om hijab i politi hvor både ombud og nemnd kom til at Justisdepartementet handlet i strid med diskrimineringsloven. I spørsmålet om ansatte i sikkerhetskontrollører på flyplass skal kunne bruke hijab til uniformen (sak 2/2014), konkluderte imidlertid nemnda med at det ikke var brudd på diskrimineringsloven § 6 og likestillingsloven § 3 å forby bruk av hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var nødvendig av hensyn til blant annet verdinøytralitet. Nemnda la vekt på at virksomheten også hadde forbud mot andre individuelle uttrykk, at reglementet var basert på driftsmessige hensyn og at det var gjennomfør konsekvent i en årrekke. Nemnda uttalte at:

«… Sikkerhetskontrollørene er daglig i direkte fysisk kontakt med svært mange reisende fra hele verden, med en rekke ulike holdninger og ulik religionshørighet. Dersom det tillates at sikkerhetskontrollørene bærer religiøse symboler, vil dette kunne skape konfrontasjoner eller føre til ytterligere konflikteskalering, for eksempel ved at en sikkerhetskontrollør som bruker kipa skal kroppsvisitere en muslim fra Midtøsten… Ved å ikle seg hijab tilkjennegir kvinnen sin islamske tro, og kroppsvisitering av menn vil kunne skape større konfliktsituasjoner enn det som er tilfelle i dag… Nemnda legger til grunn at verdinøytralitet er et saklig formål for en virksomhet som X, hvor ansattes rolle og myndighet i kraft av deres uniform er sentral. Formålet med en uniform er at individualiteten tones ned, og at individet på den måten fremstår som nøytral. Det er virksomhetens rolle som skal sannsynliggjøres. Bruken av religiøse hodeplagg kommer lett i motstrid med formålet med uniformen, ved at individet da tilkjennegir sin religiøse tilknytning…»

Også NRK har forbud mot andre individuelle uttrykk for nyhetsprogramlederne, og reglementet har også vært fulgt i en årrekke. Denne saken skiller seg imidlertid fra saken om sikkerhetskontroll på flere punkt. Ansatte i NRK bruker ikke uniform, og nyhetsprogramledere vil heller ikke komme i fysiske vanskelige situasjoner på samme måte som sikkerhetskontrollører. På en annen side er NRK statskanalen i Norge, som når ut til svært mange mennesker. Selv om nyhetsprogramlederne i NRK ikke bruker uniform, kan man hevde at også de kan komme opp i situasjoner hvor de vil måtte presentere saker, og lede debatter, som berører konfliktsituasjoner i verden som kan knyttes til religion. I slike saker kan man si at det er viktig for NRK at individualiteten tones ned, og at individet som presenterer nyhetene fremstår nøytralt. Det er imidlertid ikke samme risiko for konflikeskalering som nemnda la vekt på i saken om hijab i sikkerhetskontroll.

NRK har videre argumentert for at religiøse symboler ofte blir forbundet med ideologi og politiske retninger, og at det på bakgrunn av dette vil være problematisk å åpne for religiøse symboler for nyhetsprogramledere. Det vises til at det er en debatt i offentligheten om dette, og at flere har tatt til orde for at hijab er et uttrykk for en politisk ideologi og dels brukes som politisk propaganda. NRK mener religiøse symboler på nyhetsprogramledere er problematisk fordi dette vil skape reaksjoner hos seerne.

Ombudet er enig i at i noen deler av befolkningen vil religiøse symboler som f.eks kors og hijab kunne oppfattes som uttrykk for ideologi eller en bestemt politisk retning. Noen seere vil kunne bli provosert av at nyhetsprogramlederne bruker religiøse symboler. Ombudet vil imidlertid igjen presisere at NRKs seere har et bredt spekter og består av mennesker med ulik bakgrunn, kjønn, etnisitet og klasse. Dagens Norge er et mangfoldig samfunn. Hva mennesker oppfatter som nøytralt vil variere.

I NOU 2013:1 punkt 13.5.1 også uttaler Tros- og livssynsutvalget om religiøse symboler i arbeidslivet at «På bakgrunn av symbolenes prinsipielle åpenhet, tros- og livssynsfriheten spesielt og ytringsfriheten generelt vil utvalget ta som utgangspunkt at eventuelle unntak fra retten til å bære religiøse plagg eller symboler bør begrunnes i praktiske hensyn, ikke i en fortolkning av hva symbolene måtte uttrykke. Utvalget vil dermed ta avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner på religiøse plagg….Utvalget mener videre at på bakgrunn av den vide fortolkningsmuligheten som alltid vil finnes ved bruk av symboler, og den grunnleggende respekten for bærerens egen fortolkning som bør ligge til grunn, bør det som hovedregel bare være praktiske grunner som kan begrunne begrensninger i den enkeltes frihet til å velge sine symboler og klesplagg. Slike praktiske grunner omfatter for eksempel hensyn til sikkerhet, helse, hygiene eller identifikasjon, men ikke fortolkninger med hensyn til om symbolene for eksempel symboliserer undertrykkelse. Det er først og fremst den faktiske undertrykkelsen som må bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk…» Ombudet er enig med utvalget i at man bør være forsiktig med å la fortolkninger av hva symbolene betyr være avgjørende for en bestemt praksis.

Det er også kun nyhetsprogramlederne som forbys å bruke kors under sending. NRK har ikke et forbud mot at nyhetsjournalister i NRK går med religiøse symboler. Ombudet mener det er positivt at NRK tillater religiøse symboler for nyhetsjournalistene for å uttrykke mangfold blant sine ansatte. Nyhetsjournalister vil imidlertid slik ombudet se det også kunne komme i situasjoner hvor de skal intervjue folk som står på ulike sider i religiøse og politisk betente tema, på samme måte som nyhets og debattprogramledere. Når religiøse symboler er tillatt for nyhetsjournalister i kanalen kan ombudet ikke se hvorfor det er nødvendig med et absolutt forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere av hensyn til nøytralitet. Ombudet mener NRK ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort på hvilken måte nyhetsprogramlederne skiller seg fra andre nyhetsjournalister, og hvorfor denne praksisen er nødvendig.

NRK viser til at det er helt avgjørende at symboler som uttrykker en privat holdning ikke skal komme i veien for nyhetsbudskapet. Ombudet er enig med NRK i at det alltid er viktig at nyhetene formidles på en saklig og på en måte som ikke bidrar til at seerne tviler på objektiviteten. Ombudet mener imidlertid at NRK ikke har sannsynliggjort at det er holdepunkter for å hevde at religiøse symboler vil komme i veien for de nyheter som presenteres, og alltid svekke seernes oppfatning av at nyhetsprogramleder er nøytrale. Det er et bredt spekter av nyheter som skal presenteres og diskuteres av nyhetsprogramlederne hver dag. Ombudet er også kjent med at den britiske tv kanalen BBC har tillatt sine nyhetsprogramledere å bruke kors. Dette har heller ikke vært et problem i Danmarks Radio slik ombudet har oppfattet det.

Å være nyhetsprogramleder er en viktig og respektert stilling i nyhetsyrket. For mange mennesker er det også så vesentlig å bære religiøse plagg eller symboler at de vil velge bort en jobb som vil tvinge dem til å ta det av. Dermed har restriksjoner på religiøse plagg og symboler også betydning for en del gruppers mulighet til ansettelse i stillinger der slike restriksjoner innføres. At man aldri skal få lov til å bruke religiøse symboler under sending som nyhetsprogramleder i NRK, vil kunne føre til at personer som ellers er kvalifisert vil ekskluderes fra disse stillingene som følge av religion. At disse kan jobbe som journalist eller redaksjonell medarbeider i NRK hjelper ikke når de ikke vil få sjansen til å prøve seg som nyhetsprogramleder.

Oppsummeringsvis vil ombudet si at vi er klar over at det for nyhetsprogramledere gjør seg gjeldende særlige hensyn, som det å framstå som nyhetskanal på en måte som gjør at seerne oppfatter en som upartisk. Ombudet mener imidlertid ikke hensynet til at nyhetsprogramlederen oppfattes som nøytral betyr at det er nødvendig med et forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere da nøytralitet ikke er en gitt og absolutt størrelse.

Etter en helhetsvurdering av saken finner derfor ombudet at NRK ikke har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot bruk av religiøse symboler for nyhetsprogramledere, er nødvendig av hensynet til nøytralitet.

Vilkårene i diskrimineringsloven § 7 er kumulative. Ombudet tar derfor ikke stilling til om det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles dårligere, jf. diskrimineringsloven § 7 c).

Konklusjon

Ombudet konkluderer med at NRK bryter diskrimineringsloven § 6 gjennom sitt forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere.

Ombudet er av den oppfatning at NRKs reglement om bruk av religiøse symboler blant nyhetsprogramledere må oppdateres og nyanseres. Vi oppfordrer NRK til å endre sitt forbud mot at nyhetsprogramledere aldri kan bruke religiøse symboler under sending. Hvordan reglementet skal utformes tar ombudet ikke stilling til, men dagens absolutte forbud mot religiøse symboler for nyhetsprogramledere, er i strid med diskrimineringsloven § 6.

Vi ber om tilbakemelding på hvordan NRK stiller seg til ombudets uttalelse innen 2. juli 2014.