Kvinnens fagforening hevdet at virksomheten i realiteten behandlet de ansatte som var i svangerskapspermisjon som overtallige, og fjernet disse fra sine stillinger uten at man vurderte disse opp mot øvrige ansatte i selskapet i forbindelse med rasjonaliseringen. De ansatte som kom tilbake etter permisjon fikk således tilbud om annet arbeid enn sitt opprinnelige avhengig av hvilke arbeidsoppgaver som var ledige.
Virksomheten understreket at alle søknader om sluttvederlag fikk en individuell behandling, og at det ble tatt et klart forbehold om at virksomheten kunne avslå enhver søknad. Formålet med vederlaget var å yte økonomisk hjelp til de som var overtallige. Ifølge virksomheten var ikke kvinnen overtallig, fordi hun ble tilbudt alternative stillinger med tilsvarende lønnsvilkår.
Ifølge virksomheten ble kvinnen forsøkt omplassert fordi det etter rasjonaliseringen kun var to stillinger tilbake som administrasjonsassistenter i den avdelingen kvinnen forlot ved permisjonen. Disse to stillingene ble besatt av ansatte med lenger ansiennitet enn henne.
Likestillingsombudet anførte at det i kan være i strid med likestillingsloven om arbeidsgiver benytter anledningen til å endre stillinger når ansatte er i permisjon. Arbeidstakere som benytter seg av sin lovfestede rett til permisjon skal ikke stilles dårligere enn andre med hensyn til formelle rettigheter. Ombudet mente at virksomheten hadde godtgjort at den behandling kvinnen fikk hadde sammenheng med den rasjonaliseringsprosessen som ellers foregikk i selskapet.
Når det gjaldt stillingene kvinnen var blitt tilbudt, påpekte Ombudet at disse hadde samme normering og krav til kompetanse som den stillingen hun hadde før hun gikk ut i permisjon. Heller ikke når det gjaldt endringer i arbeidsoppgaver kunne Ombudet se at dette medførte en dårligere arbeidssituasjon eller en nedgradering av kvinnen.
Likestillingsombudet kom derfor til at behandlingen av kvinnen ikke var i strid med likestillingsloven. Klagenemnda kom til samme resultat som Ombudet.
Saksnummer: 1998/154
Emne: rasjonalisering, oppsigelse, svangerskapspermisjon
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.2, § 3.0