Grunnen til hennes lave inntektsgrunnlag var at fødsels-, syke og dagpenger først tas med i beregningsgrunnlaget dersom minstekravene til tidligere arbeidsinntekt er oppfylt. Kvinnen mente svangerskapene med påfølgende permisjoner var årsaken til at hun ikke oppfylte inntektsgrunnlaget, og at graviditetene var årsaken til at hun ikke fikk dagpenger.

Likestillingsombudet viste til at folketrygdloven er kjønnsnøytralt utformet. Loven har en treårsregel som normalt fanger opp tilfeller der kvinnen har vært ute i omsorgspermisjon. Det er først når man får flere fødselspermisjoner etter hverandre i kombinasjon med perioder med dagpenger og sykepenger at det blir problematisk å oppfylle vilkårene.

Ombudet påpekte at systemet med dagpenger bygger på den enkeltes tilknytning til arbeidslivet. Dagpenger skal kompensere for tapt arbeidsinntekt, ikke for manglende inntekt. Stønaden forutsetter altså en viss tilknytning til arbeidslivet. Hvis man på tross av treårsregelen ikke oppfyller kravene, kan man etter Ombudets syn vanskelig sies å ha så nær tilknytning til arbeidslivet at det er rimelig å kunne heve dagpenger.

Likestillingsombudet konkluderte derfor med at folketrygdens regler om dagpenger ikke er i strid med likestillingsloven.

 Saksnummer: 1999/237
Emne: trygd
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0