Et fagforbund tok opp problemstillingen med kvinner som omplasseres i forbindelse med graviditet. Bakgrunnen var en konkret sak der en gravid kvinne ble frarådet på medisinsk grunnlag å forsette i skiftarbeid. Arbeidet var imidlertid ikke av en slik art at kvinnen ble pålagt å slutte i arbeidet. I så fall ville hun hatt krav på svangerskapspenger. Kvinnen ble tilbudt omplassering til dagarbeid. Dette medførte at hun mistet skifttillegg som utgjorde om lag en tredjedel av lønnen.
Gravide som kan omplasseres risikerer å gå ganske mye ned i lønn, fordi de blir avlønnet som ansatt i den omplasserte stillingen. Gravide som oppfyller vilkårene for å motta svangerskapspenger eller sykepenger vil ofte komme bedre ut økonomisk enn kvinner som blir omplassert. For enkelte vil det altså lønne seg å motta svangerskapspenger eller sykepenger framfor å bli omplassert.
Etter Likestillingsombudets syn er det vanskelig å begrunne hvorfor de kvinner som kan omplasseres skal komme dårligere ut økonomisk enn de kvinner som ikke kan omplasseres. Selv om forholdet ikke kan sies å være i strid med likestillingsloven, bør disse kvinnene, etter Ombudets syn, få kompensert hele eller deler av inntektstapet gjennom Folketrygden.
Likestillingsombudet tok problemstillingen opp med Barne- og Familiedepartementet i 1992 (sak 92/135), som lovet å se nærmere på saken.
På bakgrunn av henvendelsen fra fagforbundet tok Ombudet på ny kontakt med departementet for å få en redegjørelse. Departementet opplyste at hele regelverket omkring svangerskapspenger er til revisjon. Likestillingsombudet vil komme nærmere tilbake til saken når departementet har tatt stilling til hvordan spørsmålet om kompensasjon ved omplassering eventuelt kan løses.
Saksnummer: 1999/250
Emne: graviditet, skiftarbeid
Klager:
Lovanvendelse: § 3.0