I den ene ansettelsen kom Likestillingsombudet til at mannen var minst like godt kvalifisert som kvinnen. Mannen hadde mange års butikkerfaring, og kom fra stillingen som assisterende butikksjef for en større butikk da han søkte.

I den andre ansettelsen kom Likestillingsombudet til at kvinnen var best kvalifisert. Riktignok hadde mannen noe mer utdanning, men det var ikke stilt krav om dette i annonsen. Likestillingsombudet kunne ikke se at mannens erfaring som vekter var mer relevant enn kvinnens lange erfaring fra virksomheten. Tvert i mot antok Ombudet at virksomheten som faghandel stiller høye krav til den ansattes varefaglige kompetanse. Når det gjaldt de personlige egenskapene kom begge søkerne godt ut. Ut fra de opplysninger arbeidsgiver ga, mente Likestillingsombudet det ikke var grunnlag for å hevde at mannen hadde bedre personlige egenskaper enn kvinnen.

Likestillingsombudet kom til at en sammenlikning av søkernes utdanning, erfaring og personlige egenskaper viste at kvinnen var bedre kvalifisert til stillingen enn mannen. Ombudet kom til at søkerne var behandlet ulikt og at det ikke var godtgjort at dette skyldtes andre forhold enn kjønn. Virksomheten handlet derfor i strid med likestillingsloven da den ansatte mannen i stillingen.

Virksomheten klaget avgjørelsen inn for Klagenemnda. Klagenemnda kom til motsatt resultat av Likestillingsombudet. Nemnda fant det godtgjort at virksomheten la avgjørende vekt på hvorvidt søkerne hadde fullført videregående skole, selv om dette ikke framkom i utlysningsteksten. Nemnda mente et slikt krav var kjønnsnøytralt og relevant med tanke på eventuelle framtidige avansement. Klagenemnda var delt i avgjørelsen. Mindretallet påpekte at virksomheten ikke stilte et absolutt krav om gjennomført videregående skole. Slik utdanning er altså ikke en nødvendig kvalifikasjon for stillingen. På den bakgrunn mente mindretallet at kvinnen var best kvalifisert.

Saksnummer: 1999/082
Emne: ansiennitet, realkompetanse
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.2