Etter Likestillingsombudets oppfatning er disse forskriftene kjønnsnøytrale. Ettersom denne forskriften åpner for en automatisk inntektsreduksjon på 20 %, fant Ombudet det uproblematisk at regelen praktiseres strengt i forhold til ytterligere inntektsreduksjon. Trygdekontoret hadde i sitt vedtak tatt hensyn til bevist faktisk samvær med barna, og vedtaket kunne derfor ikke anses som urimelig strengt. Ombudet konkluderte derfor med at trygdekontoret ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven.

Faren påklaget Likestillingsombudets avgjørelse til Klagenemnda for likestilling. Nemnda kom også til at trygdekontorets vedtak ikke var i strid med likestillingsloven, men begrunnet sitt vedtak noe annerledes enn Likestillingsombudet. Nemnda uttalte at forskriftene i seg selv var kjønnsnøytralt utformet. Selv om mange bidragsmottakere arbeider deltid vil dette inntektsbortfallet langt på vei oppveies av at denne gruppen har hovedomsorgen for barna. Bidragsmottager vil også måtte bære de løpende daglige utgiftene. I tillegg stilles det krav etter de nye retningslinjene om at enslige forsørgere med barn over tre år som mottar overgangsstønad, har en viss yrkesaktivitet. Sammenligner man bidragsytere i forhold til bidragsmottagere, vil det derfor ikke være kjønnsdiskriminerende at kravet til begrunnelse for ytterligere inntektsreduksjon praktiseres strengt.

Nemnda uttalte at klagerens stillingsreduksjon ikke ble oppveiet av en tilsvarende økning i samvær med barna. En såpass stor reduksjon i stillingsprosent var derfor ikke godt nok begrunnet, og det var således ikke i strid med likestillingsloven å beregne barnebidraget ut fra en 80 % stilling. Nemnda konkluderte derfor med at trygdekontorets bidragsvedtak ikke kunne anses som en handling som faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet. Nemnda gikk derfor ikke nærmere inn på urimelighetsvurderingen.

Saksnummer: 2000/193
Emne: fedre, omsorg, barnebidrag
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0