Et politidistrikt handlet ikke i strid med likestillingsloven da en kvinnelig politioverkonstabel ikke ble ansatt i stilling som spesialmedarbeider.
Kvinnen søkte på stilling som spesialmedarbeider og ble innkalt til intervju. Etter intervjurunden ble tilsettingsprosessen stanset. Politidistriktet informerte om at stillingen ville bli lyst ut på nytt. Kvinnen søkte igjen på den nye stillingen, men også denne gang ble tilsettingsprosessen stanset. Politidistriktet ville lyse ut stillingen på nytt, men nå med et nytt arbeidsfelt. Politidistriktet opplyste at ansettelsesmyndigheten kunne vedta ny kunngjøring dersom det ikke hadde meldt seg tilstrekkelig kvalifiserte søkere. Kvinnen mente hun var den eneste kvalifiserte søker ved de to første utlysningene og at politidistriktet bevisst trenerte prosessen fordi de ellers var tvunget til å ansette henne som eneste kvalifiserte søker. Hun mente derfor at kjønn måtte ha vært et avgjørende motiv i vurderingen.
Politidistriktet hevdet at beslutningen om å stanse tilsettingsprosessen ble gjort på bakgrunn av søkermassen, intervjurunden, og de kvalifikasjonene som ble etterspurt. Årsaken til at kvinnen ikke ble ansatt i stillingen var at hennes generelle erfaring ble vurdert som mangelfull, at hun gjorde et dårlig inntrykk på intervjuet og at referanseuttalelsene ikke var de beste. Samlet sett ble hun ikke ansett som kvalifisert til stillingen.
Likestillingsombudet vurderte først om kvinnen var formelt kvalifisert til stillingene som spesialmedarbeider og kom frem til at kvinnen oppfylte kvalifikasjonskravene som var stilt. Den neste vurderingen ble derfor om politidistriktet kunne sannsynliggjøre at det var andre forhold enn kjønn som var grunnen til at kvinnen ikke fikk stillingen. Likestillingsombudet fant det sannsynlig at politidistriktet hadde lagt avgjørende vekt på inntrykket under intervjuet samt referanseuttalelser, slik at hun ikke ble funnet personlig egnet til stillingen. Ombudet konkluderte at politidistriktet hadde ikke hadde lagt vekt på kjønn ved vurderingen av ansettelsen.
Saksnummer: 2001/228
Emne: ansettelse
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2