Flertallet i ansettelsesrådet ønsket å ansette en mann i stilling som avdelingsdirektør, mens mindretallet mente det kunne være i strid med likestillingsloven å ikke ansette en kvinnelig søker. Mindretallet i et tilsettingsråd anket derfor ansettelsessaken inn for Likestillingsombudet, jfr forskrift til tjenestemannsloven § 10. Denne bestemmelsen medfører at ansettelse ikke kan foretas før Likestillingsombudet har avgitt en uttalelse i saken.
For å undersøke om det er lagt vekt på kjønn ved ansettelsen, foretar Ombudet først en sammenligning av søkernes formelle kvalifikasjoner (utdannelse og erfaring). Etter Ombudets mening stilte den mannlige og kvinnelige søkeren tilnærmet likt når det gjaldt utdannelse, mens mannen var en sterkere kandidat når det gjaldt erfaring. Mannen fremsto derfor som noe bedre formelt kvalifisert. Flertallet i tilsettingsrådet mente i tillegg at mannen var vesentlig bedre kvalifisert i forhold til personlige egenskaper. Kandidatenes personlige egenskaper var blitt målt ut fra tester. Kvinnen scoret høyere enn mannen på den ene testen, mens mannen kom best ut i den andre. Ombudet mente derfor at kandidatene fremsto som nokså like også på dette punktet.
Da mannen hadde mest relevant erfaring, og dermed fremsto som best kvalifisert totalt sett, konkluderte Ombudet med at det ikke ville være i strid med likestillingslovens diskrimineringsforbud å ansette den mannlige kandidaten. Likevel oppfordret Ombudet arbeidsgiver til å vurdere om det var grunnlag for å benytte moderat kvotering til fordel for kvinnen, all den tid kandidatene var såpass like. Likestillingsombudet viste i denne sammenheng til arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling, jfr likestillingsloven § 1a.
Saksnummer: 2003/100
Emne: mindretallsanke, ansettelse, avdelingsdirektør, aktivitetsplikt
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0, § 4.2