Etter omorganiseringer på en arbeidsplass, ble en stilling som renholdsleder utlyst intern. Tre kvinner og en mann søkte stillingen, alle var interne søkere. Arbeidsgiver anså det som unødvendig å gjennomføre ordinære intervjuer av søkerne, men innkalte likevel mannen til samtale for å få vite mer om den erfaring og utdannelse han hadde fra tidligere. Mannen ble så innstilt og ansatt i stillingen. Fagorganisasjonen til kvinnen som ble innstilt som nummer to klaget dermed saken inn for Likestillingsombudet.
Likestillingsloven fastslår at kvinner og menn ikke skal forskjellsbehandles blant annet ved ansettelser. For å undersøke om det er lagt vekt på kjønn ved selv ansettelsen, foretar Ombudet en sammenligning av søkernes formelle kvalifikasjoner (utdannelse og erfaring), for å vurdere om det kan påvises ulik behandling av kvinner og menn.
Etter Ombudets mening var kandidatene tilnærmet like godt kvalifisert når det gjaldt utdannelse. Begge kandidatene oppfylte også kravet til erfaring innenfor renhold, men mannen hadde lengst erfaring som renholdsleder. Han ble derfor ansett som best kvalifisert på dette punkt. Den mannlige kandidaten fremsto dermed samlet sett som bedre kvalifisert enn kvinnen, og Ombudet konkluderte derfor med at ansettelsen ikke var i strid med likestillingsloven.
Ombudet stilte seg likevel kritisk til at arbeidsgiver ikke hadde hatt samtaler med alle søkerne, og påpekte at arbeidsgiver under samtalen med den mannlige søkeren kunne fått et bedre innblikk i hans kompetanse. At kandidatene ikke får like muligheter i ansettelsesprosessen kan være en forskjellsbehandling som arbeidsgiver bør søke å unngå, men behøver ikke å være i strid med likestillingsloven. Avslutningsvis viste Ombudet til arbeidsgivers plikt til å arbeide for likestilling, jfr § 1a.
Saksnummer: 2002/383
Emne: ansettelse, renholdsleder, forbigåelse
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 4.2, § 3.0