En kvinne klaget til Likestillingsombudet over en ansettelse ved et bilverksted. Kvinnen arbeidet på verkstedet til en avdeling ved bilfirmaet. Denne avdelingen fikk en ny avdelingsleder, og vedkommende omplasserte kvinnen til en annen avdeling for å gjøre plass til en mannlig verkstedsarbeider. Kvinnen søkte dermed på stillingen som ble ledig etter denne mannen ved en annen avdeling, men en mann ble foretrukket til stillingen. Kvinnen mente hun var bedre kvalifisert og ba Ombudet om å vurdere saken.
Likestillingsombudet ba gjentatte ganger om arbeidsgivers redegjørelse i saken, uten å få noe svar. I denne sammenheng viste Ombudet til likestillingsloven § 15, som oppstiller en plikt for partene i saken å gi Ombudet opplysninger som er nødvendig for gjennomføring av likestillingslovens bestemmelser.
Da Ombudet ikke mottok noe svar fra arbeidsgiver, måtte Ombudet basere sin vurdering i saken på kvinnens opplysninger. Ut fra disse opplysningene fant Ombudet at kvinnen så ut til å være bedre kvalifisert til stillingen enn mannen som ble ansatt. Det er da arbeidsgiver som må sannsynliggjøre at forskjellsbehandlingen ikke skyldes kjønn. Da Ombudet ikke hadde fått noen redegjørelse fra arbeidsgiver, kunne man ikke si at arbeidsgiver hadde oppfylt sin bevisbyrde, og konklusjonen ble dermed at arbeidsgiver hadde opptrådt i strid med likestillingsloven ved å ansette mannen.
Saksnummer: 2002/314
Emne: ansettelse, verksted, bevisbyrde
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 4.2, § 3.0