En organisasjon henvendte seg Likestillingsombudet med spørsmål om rett til arbeidsantrekk betalt av arbeidsgiver. Organisasjonen viste til at ansatte innen visse deler av helse- og sosialetaten i en kommune ble pålagt av arbeidsgiver å ha såkalte helsesko med vernetupp. På grunn av hygieniske forhold var det ikke lov til å ta med disse skoene hjem. Organisasjonen reagerte på at de ansatte ble pålagt å anskaffe dyre sko som kun kan brukes i jobb, og viste til at kollegaer på teknisk etat fikk utlevert sko til sine arbeidsantrekk. Siden det i hovedsak var mannlige ansatte på teknisk etat og kvinnelige ansatte i helse- og sosialetaten, rammet en slik praksis kjønnsskjevt.
I sin veiledning viste Likestillingsombudet til at likestillingslovens § 3 fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn ikke er tillatt. Det er ikke bare de åpenbare tilfeller av kjønnsdiskriminering som rammes av loven. Også tilsynelatende kjønnsnøytrale handlinger er forbudt dersom de faktisk virker slik at det ene kjønn stilles dårligere enn det annet, såkalt indirekte diskriminering, jf. bestemmelsens tredje ledd. En slik indirekte forskjellsbehandling kan for eksempel være at en kvinnedominert gruppe stilles dårligere enn en mannsdominert gruppe, selv om et reglement i seg selv virker kjønnsnøytralt.
Ettersom det i saken kunne se ut til at kvinnelige og mannlige stillingsgrupper ble behandlet ulikt ved at bare den mannsdominerte gruppen fikk utdelt sko til arbeidsantrekket, kunne det være en forskjellsbehandling som var i strid med likestillingsloven.
Saksnummer: 2005/122
Emne: arbeidsantrekk, sko, yrkesgrupper
Klager: organisasjon
Lovanvendelse: § 3.0