Butikk diskriminerte ikke i ansettelsesprosess

• Saksnummer: 16/2197
• Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5
• Dato for uttalelse: 16. juni 2017

 Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om Butikk E har lagt vekt på As sykefravær ved Butikk B, da A ikke ble tilbudt videre ansettelse ved Butikk E høsten 2016.

Ajobbet ved Butikk B i flere år. I denne perioden hadde hun en del sykefravær fra jobben. Hun fikk senere en ekstrahjelpstilling ved Butikk E fra juli og ut august 2016. Butikk E ansatte en vikar for assisterende butikksjef og en ringehjelp etter at kontrakten til A gikk ut. Partene er uenige om begrunnelsen for at A ikke fikk tilbud om videre ansettelse ved Butikk E.

Partenes syn på saken

A:

A anfører at Butikk E har handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av tidligere og antatt fremtidig nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5, ved ikke å gi henne videre ansettelse høsten 2016. A mener at Butikk E la vekt på hennes sykefravær ved Butikk B. Ifølge A kan det ikke være noen annen grunn til at hun ikke fikk fortsette i E enn hennes sykefravær.

Butikk E utlyste ledige stillinger rett etter at As midlertidige kontrakt gikk ut. Personen som ble ansatt som ringehjelp hadde ikke erfaring fra virksomheten. Butikksjefen skal ha sagt til henne at hun ønsket å ha henne med videre, men at hun hadde fått beskjed fra personalavdelingen sentralt om at A ikke skulle ansettes på grunn av hennes sykefravær. Ifølge A fikk hun uttrykkelig beskjed muntlig om at det var på grunn av hennes sykefravær at hun ikke ble vurdert for videre ansettelse.

Butikk E:

Butikk E avviser at de har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 ved ikke å tilby videre ansettelse til A.

Butikk E opplyser at en av selgerne ble akutt syk og innlagt på sykehus i juni 2016. Butikken visste ikke hvor lang tid hun ble borte, og ansatte A som ekstrahjelp for perioden fra 1. juli og frem til og med 31. august 2016.

A og butikksjef hadde en prat onsdag 24. august (hennes siste vakt var 27. august) der butikksjefen fortalte henne at hun ikke visste når den sykemeldte arbeidstakeren kom tilbake, men at A skulle få beskjed samme uka (sykemeldtes sykemelding gikk ut 28. august). I denne samtalen kom det også opp at A hadde et tidligere høyt sykefravær som butikksjef var blitt opplyst om. Dette var imidlertid ikke en avgjørende faktor for om hun skulle fortsette eller ikke. Ansettelseskontrakten hennes var tidsbegrenset og knyttet til en ansatts sykefravær. Da den sykmeldte arbeidstakeren ble friskmeldt og kom tilbake 29. august, opphørte arbeidsforholdet som avtalt.

Butikksjefen nekter for at personalavdelingen i virksomheten har instruert henne. Det er butikksjef som bestemmer hvem som ansettes i butikk. I dette tilfelle var A ekstrahjelp i tilknytning til en ansatts sykefravær. Da den ansatte ble friskmeldt, opphørte As ansettelsesforhold på den datoen som var avtalt i ansettelsesbrevet.

Butikk E ansatte en ny ringehjelp etter at A sin tidsbestemte kontrakt var over, da deres daværende ringehjelp brått sluttet på grunn av overgang til ny jobb. Butikk E vurderte A til denne stillingen, men ettersom det var kommet negative tilbakemeldinger fra faste kunder og butikkpersonalet knyttet til As servicenivå og kundebehandling, valgte de å ansette en annen søker. Utfra de tilbakemeldingene de fikk fra sine kunder og ansatte så oppfylte ikke A de kriteriene som er forventet av en selger i virksomheten. Butikksjef må ta hensyn til det kundene og medarbeiderne gir tilbakemelding på, og derfor valgte de å ansette en annen i stillingen.

Ombudet har vært i kontakt med personalavdelingen i virksomheten. personalavdelingen avviser at de har instruert butikksjefen i Butikk E om ikke å ansette A på grunn av hennes tidligere sykefravær. personalavdelingen opplyser at de ikke har myndighet til å instruere butikksjef om hvem som ansettes i butikkene. Ansettelser i virksomheten gjøres lokalt av hver enkelt butikksjef på selvstendig grunnlag. Ved ansettelse av personer som tidligere har jobbet i Butikk har butikksjef anledning til å innhente relevante opplysninger vedrørende tidligere ansettelsesforhold. Dette ble gjort i denne saken, og butikksjef ble da informert om tidligere lønn, ansettelsesforholdets lengde, samt tidligere fravær.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om Butikk E har lagt vekt på As sykefravær ved Butikk B, da A ikke ble tilbudt videre ansettelse ved Butikk E høsten 2016. Ombudet har forstått klagen slik at det er stillingen som ringehjelp som er gjenstand for vurdering. A har ikke anført at hun ble forbigått til stillingen som assisterende butikksjef.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Å legge vekt på tidligere eller antatt nedsatt funksjonsevne er omfattet av diskrimineringsvernet. Det er imidlertid ingen automatikk i at vektlegging av sykefravær innebærer diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.

A har ikke anført at hun har nedsatt funksjonsevne. Hun har heller ikke anført at hennes tidligere sykefravær var knyttet til nedsatt funksjonsevne, eller at arbeidsgiver må ha antatt at hennes tidligere sykefravær skyldtes nedsatt funksjonsevne.

Ombudet mener imidlertid at det ikke er nødvendig å ta stilling til om vektlegging av sykefravær i den aktuelle saken reiser spørsmål om diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Dette fordi ombudet har kommet frem til ta det ikke kan bevises at det er lagt vekt på sykefravær, se vurderingen nedenfor.

Er tidligere/antatt nedsatt funksjonsevne grunnen til at A ikke fikk tilbud om stilling som ringehjelp?

Ombudet har vurdert om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30. En påstand gir isolert sett ikke grunn til å tro at det har skjedd diskriminering. En påstand må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter.

A anfører at butikksjefen skal ha sagt til henne at hun ønsket å gi henne videre ansettelse, men at personalavdelingen sentralt skal ha instruert henne til ikke å ansette A på grunn av hennes tidligere sykefravær. Både butikksjefen ved Butikk E og personalavdelingen nekter for dette. Det står her påstand mot påstand om disse uttalelsene har funnet sted. Ombudet har ikke grunnlag for å skulle legge den ene eller andre versjonen til grunn som mer sannsynlig.

Butikksjefen opplyser at personalavdelingen ble kontaktet for å innhente relevante opplysninger vedrørende tidligere ansettelsesforhold, slik som lønn, ansettelsesforholdets lengde, samt tidligere fravær. Det faktum at butikksjefen mottok opplysninger om fravær gir ikke i seg selv grunn til å tro at butikksjefen la avgjørende vekt på sykefraværet da A ikke fikk tilbud om videre ansettelse. Butikksjefen bekrefter imidlertid at As tidligere fravær kom opp i samtalen de hadde 24. august, tre dager før hennes siste vakt. Ombudet mener dette gir grunn til å tro at sykefraværet ble vektlagt.

Spørsmålet blir dermed om Butikk E har klart å sannsynliggjøre at det ikke ble lagt vekt på As sykefravær, men at det var andre grunner til at hun ikke fikk tilbud om videre ansettelse.

Ombudet bemerker at virksomheten er en del av privat sektor og derfor ikke er bundet til å ansette den som er best formelt kvalifisert på samme måte som arbeidsgivere i offentlig sektor. Private arbeidsgivere står noe mer friere til å legge vekt på andre kvalifikasjoner enn utdanning og erfaring, så lenge det ikke legges vekt på usaklige eller diskriminerende hensyn.

Butikksjefen erkjenner som nevnt at fravær var tema under møtet 24. august, men påpeker at fraværet ikke var en avgjørende faktor for om A skulle fortsette eller ikke. Butikksjefen opplyser at bakgrunnen for at hun ikke fikk tilbud om videre ansettelse var tilbakemeldinger de hadde fått fra kunder og medarbeidere som ikke var fornøyd med As kundebehandling og servicenivå. A ble vurdert til stillingen som ringehjelp, men på grunn av disse tilbakemeldingene var det en annen som fikk tilbud om stillingen. Det er Butikk E som står nærmest til å vurdere hvem som var best kvalifisert til stillingen som ringehjelp. Ombudet legger til grunn at det er saklig å vektlegge en søkers servicenivå og kundebehandling, og det er vanskelig for ombudet å overprøve denne vurderingen. A har heller ikke kommentert disse forholdene, eller vist til andre omstendigheter rundt ansettelsesprosessen som tilsier at det ble lagt avgjørende vekt på hennes tidligere sykefravær.

På denne bakgrunn mener ombudet at Butikk E har sannsynliggjort at det var andre årsaker enn tidligere fravær som var avgjørende for at hun ikke fikk tilbud om videre ansettelse høsten 2016.

Konklusjon

Butikk E har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. A ble ikke diskriminert da hun ikke fikk tilbud om stilling som ringehjelp ved Butikk E høsten 2016.