Drosjeselskap diskriminerte reisende med rullestol

Beskrivelse av saken

Saken gjelder spørsmål om diskriminering ved bestilling av drosje som tar elektrisk rullestol.

A opplyser at hun natt til 11. oktober forsøkte å bestille en drosje som tar elektrisk rullestol, men at X opplyste at de ikke hadde slik drosje ute. A føler seg diskriminert som funksjonshemmet, da det ikke er et drosjetilbud for henne hele døgnet på lik linje med tilbudet til funksjonsfriske.

Ombudet har sendt X tre brev hvor vi ber om X sitt syn på saken. Ombudet har også tatt kontakt per telefon og bedt om tilbakemelding på våre brev. X har imidlertid ikke besvart noen av ombudets henvendelser.

Ombudets oppgave i klagesaker

Ombudet kan gi uttalelse om forholdet som klageren har bedt ombudet vurdere er brudd på diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, se diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd (avsnitt).

Ombudets vurdering

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. A bruker rullestol. Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert da hun natt til 11. oktober 2016 skulle ta taxi uten å få tak i en drosje som også kunne frakte elektrisk rullestol.

Er A stilt dårligere?

For å kunne slå fast at diskriminering har skjedd, er det et grunnleggende vilkår at A er blitt rammet negativt. Ombudet mener at dersom Eliassen ikke fikk bestille drosje, så er hun stilt dårligere i lovens forstand.

Er nedsatt funksjonsevne grunnen til at A ikke fikk tak i drosje?

Det første ombudet må ta stilling til, er om A har lagt fram opplysninger eller vist til omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 30.

Dersom ombudet finner at det er grunn til å tro at det at hun sitter i elektrisk rullestol har hatt betydning for at hun ikke fikk bestilt drosje, går bevisbyrden over på X. X må da sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd. Det følger av § 30, sammenholdt med lovens forarbeider og rettspraksis i diskrimineringssaker, at ombudet ikke kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd på bakgrunn av klagers påstand alene. Påstanden må også støttes av sakens ytre omstendigheter. Det er ikke et krav om at påstanden må styrkes av andre bevismidler i form av dokumenter eller vitner så lenge sakens ytre omstendigheter underbygger påstanden i tilstrekkelig grad. Hvorvidt dette er tilfelle, vil måtte vurderes i hver enkelt sak.

A opplyser at hun natt til 11. oktober forsøkte å bestille en drosje, da hun skulle til legevakten med sin datter. Hun fikk imidlertid beskjed av telefonsentralen ved X at selskapet ikke hadde drosje som kunne frakte elektrisk rullestol ute den natten. A endte opp med å måtte ringe sin eksmann klokken 04 på natten og be ham følge datteren til legevakten. Ombudet har mottatt bekreftelse fra As datter, som skulle fraktes til legevakten, om at de fikk beskjed av X at selskapet ikke hadde drosjer som kunne frakte elektrisk rullestol. A har også vedlagt bilde av innlegg hun hadde på facebook-siden til X like etter hendelsen, hvor hun klager på manglende drosjetilbud.

Ombudet mener dette gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd. X må sannsynliggjøre (bevise) at forskjellsbehandlingen, det at hun ikke fikk drosje, skyldtes noe annet enn at hun bruker elektrisk rullestol, eventuelt at forskjellsbehandlingen var lovlig, se diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6.

X har imidlertid ikke besvart ombudets henvendelser. Ombudet sendte brev 4. november hvor vi ba om virksomhetens syn på saken. Ombudet sendte purrebrev både 28. november og 22. desember. Ombudet kontaktet også X per telefon 12. desember og etterspurte svar på våre brev. Ettersom X ikke har besvart ombudets henvendelser, har de heller ikke klart å sannsynliggjøre at diskriminering ikke har skjedd.

Konklusjon

X har brutt diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5. A ble diskriminert da hun ikke fikk bestilt drosje fordi hun bruker elektrisk rullestol.