Seksuell trakassering – måtte slutte som frivillig instruktør

Ombudet tok stilling til om en mann var blitt diskriminert på grunn av seksuell orientering når han måtte slutte som frivillig instruktør ved et kampsportakademi.

Kampsportakademiet mottok et varsel fra foreldrene til en mindreåriggutt om at den mannlige instruktøren hadde forsøkt å kysse sønnen deres under en trening. Etter at kampsportakademiet hadde hørt versjonene til begge parter, valgte de å avslutte instruktørens avtale som frivillig instruktør.

Ombudet fant ingen holdepunkter i saken som underbygget instruktørens påstand om at han måtte slutte som instruktør fordi han var homofil. Ombudet konkluderte på bakgrunn av dette med at kampsportakademiet ikke handlet i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering

Likestillings- og diskrimineringsnemnda behandlet også saken. Nemnda kom til samme resultat enn ombudet. Les nemndas avgjørelse her:

http://diskrimineringsnemnda.no/nb/innhold/side/vedtak

 

  • Saksnummer: 14/1839
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om seksuell orientering § 5
  • Dato for uttalelse: 23. mars 2015
  • Nemndas saksnummer: 39/2015
  • Dato for nemndas uttalelse: 1. februar 2016

Sakens bakgrunn

X Kampsportakademi AS ble etablert i 2010 av kampsportklubber i X. Selskapet driver med kampsportundervisning og har ca. 200 medlemmer. Det jobber ca. 15-20 frivillige treningsinstruktører i selskapet. Treningsinstruktørene er ikke ansatt i selskapet, men jobber frivillig uten arbeidskontrakt og uten lønn. Trenerne holder trening en økt per uke. Til gjengjeld får de delta gratis på treningssamlinger og kurs, samt at de får støtte og hjelp til konkurranser.

A er en av instruktørene som jobber frivillig. Selskapet fikk et varsel om at A hadde forsøkt å kysse en mindreårig elev under en treningsøkt. Dette resulterte i at selskapet besluttet at A måtte slutte som frivillig treningsinstruktør. X Kampsportakademi hadde kontakt med begge parter per telefon, og beslutningen ble foretatt på bakgrunn av den informasjonen partene ga.

Partenes syn på saken

A:

A hevder han ble diskriminert på grunn av seksuell orientering da han måtte slutte som instruktør i X Kampsportakademi AS. A hevder at saken ville blitt håndtert på en annen måte dersom en tilsvarende beskyldning var rettet mot en heterofil instruktør.

Den 17. august 2014 ble han kontaktet av styreleder B som opplyste at han hadde blitt beskyldt for å kysse en 15 åring under trening. A benekter at han har kysset eleven. I telefonsamtalen sa styreleder at styret måtte velge å tro på den svakeste parten i saken. Som konsekvens av dette fikk A beskjed om at han ikke lenger kunne være trener for klubben.

A er helt uenig i selskapets fremstilling av saken. A mener at X Kampsportakademi har håndtert saken på en dårlig måte. Det har kun vært to telefonsamtaler og noen tekstmeldinger mellom selskapet og A. A har bedt om skriftlig begrunnelse uten at han har fått det. Det er heller ikke skriftliggjort noe fra telefonsamtalene. Han har i stor grad forsøkt å ha en løsningsorientert dialog med selskapet etter at han fikk beskjed om utfallet av saken den 17. august 2014. Styreleder B valgte imidlertid å ignorere hans henvendelser.

A opplever seg ærekrenket. Å få en anklage om seksuell trakassering mot seg, kan få store konsekvenser. A mener at selskapet har hatt et ensidig fokus i saken.

 

X Kampsportakademi AS:

X Kampportakademi AS avviser at de har diskriminert A på grunn av hans seksuelle orientering, og hevder at de ikke ville håndtert saken annerledes hvis en slik anklage var rettet mot en heterofil instruktør. Det er As adferd i saken, og ikke hans legning, som førte til at A ikke fikk fortsette som instruktør . Reaksjonen ville vært den samme dersom det hadde vært snakk om en heterofil trener og en elev av motsatt kjønn.

X Kampsportakademi påpeker at selv om instruktørene jobber frivillig og ulønnet, har de et særskilt ansvarsforhold overfor selskapets medlemmer, særlig overfor mindreårige. Når foreldrene til gutten tok kontakt, og varslet om hva sønnen sa han hadde opplevd, måtte selskapet reagere. Gutten hadde fortalt at han var blitt forsøkt kysset på halsen, at han og A var alene, og at A hadde låst døren. Han hadde opplevd situasjonen som traumatisk og skremmende, og hadde søkt tilflukt på toalettet. Han hadde derfra kontaktet sin far per telefon for å bli hentet fra trening. A skal også ha tatt kontakt med gutten flere ganger for at de skulle trene alene.

Guttens far opplevde hendelsen som svært alvorlig, særlig fordi gutten er mindreårig og A er 37 år og har et stort ansvar i kraft av trenerfunksjonen. Familien vurderte å politianmelde saken, men de har informert om at de ønsker å legge saken bak seg slik at gutten kan fortsette å trene hos X Kampsportakademi. Familien ønsket ikke mer kontakt med A om saken. Av den grunn har det ikke vært mulig for selskapet å arrangere et møte mellom partene for å diskutere de faktiske hendelsene. X Kampsportakademi tok umiddelbart kontakt med A for å høre hans versjon av saken. I store trekk er A sin versjon sammenfallende med guttens versjon. I følge A hadde han oppfattet at gutten gjorde tilnærmelser til ham. Han hadde ikke foretatt seg noe for å stoppe det, men han hadde heller ikke gjort noe for å gjengjelde det.

X kampsportakademi mener A har fått grundig informasjon om både innholdet i foreldrenes varsel, og begrunnelsen for at han ikke lenger fikk fortsette som trener. De har særlig påpekt at en slik sak ikke er forenlig med det tillits- og ansvarsforhold deres trenere skal ha. De har etter beste evne forsøkt å skåne A i denne saken. De har ikke ønsket å ta stilling til noe skyldspørsmål og mener at forholdet heller bør anmeldes.

Selskapet er en liten virksomhet som stort sett er drevet av frivillig innsats. Per august 2014 var det ingen klare rutiner for å håndtere påstander om seksuell trakassering. Selskapet har ikke vært borti lignende saker. De har likevel forsøkt å håndtere konflikten etter beste evne ved å høre begge parter uten å ta stilling til skyld eller være dømmende. Hensynet til den mindreårige måtte veie tyngst da det ble fremmet alvorlige anklager mot en av deres trenere. Det beste tiltaket har dermed vært å unngå videre kontakt mellom A og den mindreårige.

Selskapet vil som konsekvens av saken innføre rutiner for å forebygge og hindre en tilsvarende sak i fremtiden. I etterkant av saken har selskapet også søkt om politiattest for alle trenere som har et tillitsforhold overfor mindreårige.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. § 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr.4.

Diskrimineringsloven om seksuell orientering

Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. § 5 første ledd.

Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 6 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 7.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. § 5 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, jf. § 5 andre ledd tredje punktum. Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 6.

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 23. En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A er blitt diskriminert på grunn av sin seksuelle orientering da han ikke fikk fortsette som instruktør i X Kampsportakademi.

Ombudet vil kort slå fast at det ikke er tvilsomt at A stilles i en dårligere stilling ved at han ikke får instruere lenger eller delta på gratis treningssamlinger og konkurranser. Spørsmålet er om det er holdepunkter for å tro at hans homofile legning har fått negativ betydning i selskapets håndtering, og utfall i saken. X Kampportakademi AS hevder at de ikke ville håndtert saken annerledes hvis anklagen var rettet mot en heterofil instruktør. Det er As adferd i saken, og ikke hans legning som førte til at A ikke fikk fortsette som instruktør.

Det er i utgangspunktet klager som har bevisføringsplikten for at det har skjedd diskriminering. Det kreves at klager viser til mer enn en påstand om at det er skjedd diskriminering. Påstanden må støttes av hendelsesforløpet og sakens ytre omstendigheter, jf. blant annet mindretallets uttalelse i nemndas sak 26/2006. Slik ombudet forstår A, dreier hans anførsler seg i hovedsak om at selskapets håndtering og utfall av saken er urimelig. A bestrider det han anklages for. Ombudet skal verken ta stilling til hva som faktisk skjedde under den aktuelle treningsøkten, eller hvorvidt selskapets beslutning var rettmessig. Ombudet kan heller ikke ta stilling til om A er utsatt for ærekrenkelse. Hvorvidt det har skjedd seksuelle trakassering mot gutten, må eventuelt politianmeldes og tas til domstolene. Ombudet har av den grunn ikke referert flere av partenes anførsler fordi de ikke angår spørsmålet ombudet skal ta stilling til.

Ombudet kan ikke se at A har vist til konkrete forhold som underbygger påstanden om at han som homofil instruktør er blitt behandlet dårligere enn om anklagen hadde vært rettet mot en heterofil instruktør.

Anklagene mot A anses som anklager om seksuell trakassering. Selskapet har noen ansatte og må derfor anses som en arbeidsgiver. I kraft av å være arbeidsgiver X Kampsportakademi AS har plikt til å forebygge og hindre trakassering, jf. diskrimineringsloven om seksuell trakassering § 21. Denne plikten gjelder også overfor instruktører og medlemmer i denne saken. Selv om A ikke var ansatt i selskapet, kan spørsmålet om de har rutiner, og i hvilken grad de eventuelt har fulgt rutinene for å følge opp anklagene om trakassering fra A sin side, gi en indikasjon på om hans homofile legning har hatt negativ betydning. Ombudet har derfor bedt X Kampsportakademi om å redegjøre for hvilke rutiner de har når det gjelder å håndtere saker om seksuell trakassering.

Kampsportakademiet har imidlertid ingen rutiner for håndtering av slike varslingssaker. De mener de har forsøkt å løse saken etter beste evne. Ombudet har vanskeligheter for å se at saken ville blitt løst på en annen måte dersom de hadde hatt rutiner.

Etter en samlet vurdering av begge parters redegjørelser, har ombudet kommet til at det ikke er noen holdepunkter i saken som underbygger As påstand om at han er blitt dårligere behandlet på grunn av seksuell orientering. Ombudet finner på denne bakgrunn at det ikke er grunn til å tro at X Kampsportakademi AS har diskriminert A fordi han er homofil, da han måtte avslutte som instruktør.

Konklusjon

X Kampsportakademi har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering i diskrimineringsloven om seksuell orientering § 5 første ledd.