16/1071 Jobbsøker som brukte hijab ble diskriminert

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Oslo kommune Bydel Ullern handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 5.

• Saksnummer: 16/1071
• Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet § 5
• Dato for uttalelse: 27. juni 2016

Sakens bakgrunn

A søkte på stilling som Brukerstyrt personlig assistent ved Bydel Ullern. A ble innkalt til intervju, hvor også personen hun skulle ha omsorg for var til stede. A bærer hijab, og fikk dagen etter intervjuet en SMS fra bydelen hvor det stod at hun fikk stillingen dersom hun var komfortabel med å jobbe uten hijab. Det var ikke aktuelt for A. Hun fikk dermed ikke stillingen.

Partenes syn på saken

A:

A ønsker at ombudet skal vurdere om Bydel Ullern har brutt diskrimineringsloven da hun fikk melding om at hun fikk stillingen dersom hun ikke bar hijab. A kan ikke se at det står noe i stillingsannonsen som tilsier at hijab er en praktisk ulempe i jobben.

Oslo kommune Bydel Ullern:

Bydel Ullern erkjenner at brukeren A skulle være personlig assistent for ønsket at hun skulle tilbys stillingen under betingelse av at hun ikke brukte hijab.

Brukeren har opplyst til kommunen at han har vært frustrert i forbindelse med dusjing, fordi det er dårlig ventilasjon på badet og de ansatte har klaget på at det blir for varmt. Bruker var redd for at A skulle bli nødt til å forlate ham på badet på grunn av oppheting. Det var derfor han spurte om hun var komfortabel med å jobbe uten hijab.

Bydel beklager sterkt at meldingen ble sendt, og for å sikre at det ikke skjer igjen, vil rutiner gjennomgås på nytt.

Rettslig grunnlag

Ombudet håndhever lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. § 23 i loven.

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven § 3 tredje ledd, jf. § 1 andre ledd nr. 2.

Diskrimineringsloven om etnisitet

Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 første ledd første punktum. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i § 7 eller bestemmelsen om positiv særbehandling i § 8.

Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at en person eller foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd andre punktum.

Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. § 6 andre ledd tredje punktum.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, jf. § 7. 

Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. § 16.

Bevisregler

Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. § 24.

En påstand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er ”grunn til å tro” at diskriminering er skjedd. Påstanden må støttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for øvrig.

Ombudets vurdering

Ombudet skal ta stilling til om A ble diskriminert på grunn av religion da hun ikke fikk stillingen som personlig assistent ved Oslo kommune Bydel Ullern.

Ombudet har tidligere lagt til grunn at hijab er et uttrykk for religion og en del av religionsutøvelsen for de kvinner som ønsker å bære dette plagget, se ombudets sak 15/2036.

Det er ikke bestridt at A fikk melding hvor hun ble tilbudt stillingen under betingelse av at hun ikke bruker hijab. Bydel Ullern opplyser at de har et overordnet ansvar gjennom hele ansettelsesprosessen, og beklager sterkt at det ble sendt en slik melding til A. Kommunen opplyser at brukeren som A skulle vært personlig assistent for, ikke hadde diskriminerende motiver bak meldingen, og at brukeren tidligere har hatt ansatt assistenter med ulik etnisitet og religiøs bakgrunn. Brukeren har opplyst til kommunen at bakgrunnen for ønsket var at det blir varmt på badet grunnet dårlig ventilasjon, og han var redd for at A ble nødt til å forlate ham på badet på grunn av oppheting.

Ombudet vil bemerke at det ikke er et vilkår at det har vært en intensjon eller hensikt å diskriminere for at en handling skal være i strid med diskrimineringsforbudet. Forbudet mot diskriminering rammer også handlinger eller unnlatelser med diskriminerende virkning. Dette er avgjørende for forbudets effektivitet og i tråd med lovens formål som er å hindre diskriminering, uavhengig av om det ligger en bevisst hensikt til grunn.

Ombudet legger etter dette til grunn at A ble behandlet dårligere enn andre på grunn av sin religion da hun fikk jobbtilbud med forbehold om at hun måtte unnlate å bære hijab.

Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet når den er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, jf. diskrimineringsloven § 7. Dette er kumulative vilkår.

Bydel Ullern har imidlertid ikke anført at det forelå saklig grunn for å be A om å ikke bruke hijab. Bydel Ullern beklager sterkt at meldingen ble sendt, og vil gjennomgå rutinene slik at dette ikke skjer igjen. Unntaksbestemmelsen i § 7 kommer således ikke til anvendelse.

Konklusjon

Oslo kommune Bydel Ullern handlet i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 5 da A ikke fikk stilling som personlig assistent fordi hun bærer hijab.