Det å være redd for å bevege seg utendørs blant folk, fører lett til sosial isolasjon. En ikke ubetydelig andel av de i undersøkelsen velger å ikke gå utendørs fordi de er engstelige for hva som kan skje om de beveger seg utenfor hjemmet. Hele 16 prosent av alle med funksjonsnedsettelser er redde for å gå ut, for 12 prosent gjelder dette ofte eller av og til, skriver forskerne som har foretatt levekårsundersøkelsen.

De har brukt en vid definisjon av begrepet funksjonsnedsettelse, som innebærer at en firedel av befolkningen er omfattet av undersøkelsen. I denne gruppen har én av seks opplevd ubehagelige situasjoner eller trakassering i løpet av det siste året. Levekårsundersøkelsen gikk imidlertid ikke nærmere inn på hva slags ubehageligheter det dreier seg om.

–Vi får en god del tilbakemeldinger fra våre medlemmer om forskjellige ubehagelige ting de opplever, som kan oppleves som trakassering. For en del er det ikke uvanlig å bli oversett. Et typisk eksempel er ekspeditøren som henvender seg til ledsageren heller enn personen i rullestol. Noen har dessverre blitt så vant til å møte nedvurderende og ubehaglige holdninger at de nesten slutter å reagere.

 –Vi mener det er uhyre viktig at personer med funksjonsnedsettelse er synlige i samfunnet og ikke sluses bort i egne boområder og på egne skoler. Nå lages det omsorgsgettoer i stedet for å la folk bo i nærmiljøet. I skolesystemet er det egne skoler som foretrekkes.. Tilrettelagte spesialskoler oppfattes som mindre kostnadskrevende enn å sikre universell utforming, tilrettelegging, mangfold og inkludering i nærskolen.

Vi mener det er feil vei å gå. Men trenden er utbredt. På Velferdskonferansen i fjor snakket forskere til og med om ”arbeid som passer for personer med nedsatt funksjonsevne”. Da er det enkelt å se for seg en utvikling med et segregert arbeidsmarked for personer med nedsatt funksjonsevne, sier Janne Skei.