- Makt i form av ledelse og representasjon er skjevt fordelt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Fraværet av personer med nedsatt funksjonsevne og etniske minoriteter i politiske verv og i maktposisjoner i samfunnet generelt, er en av årsakene til at viktige saker på ulike politikkområder forblir usynlige i den offentlige debatten, mener Ørstavik.

Ønsker holdningsendring

- Det er behov for holdningsendringer i det politiske miljøet. Dette er avgjørende for å øke bevisstheten i forvaltningen, fagmiljøer og i befolkningen generelt, sier hun.

Ombudet oppfordrer de politiske partiene til å sette måltall for kjønnsbalanse, alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering.

- For å oppnå representativitet må partiene ha en langsiktig rekrutterings- og likestillingsstrategi, sier Ørstavik.

Ombudet mener myndighetene må initiere en utredning for å kartlegge fordeling av makt, ressurser og avmaktsforhold når det gjelder personer med nedsatt funksjonsevne og andre minoritetsgrupper.

Fakta:

• Menn i alderen 45-60 år dominerer på Stortinget, blant ordførere og i politikken og næringslivet.
• Det er 40 prosent kvinner på Stortinget.
• Det ble 38 prosent kvinnelige kommunestyrerepresentanter etter valget i 2007.
• Kvinner når ikke opp i maktposisjoner – 77 prosent mannlige ordførere etter siste valg, 41 prosent av varaordførere kvinner.
• 1,3 prosent av representantene i kommunestyrene har innvandrerbakgrunn, sammenliknet med fem prosent av de stemmeberettigede.
• Det er kun én valgt stortingsrepresentant med innvandrerbakgrunn.
• Det er seks åpne homofile/lesbiske stortingsrepresentanter.
• Ingen av representantene på Stortinget med synlig nedsatt funksjonsevne ble nominert på fast plass. Én vararepresentant med nedsatt funksjonsevne fikk fast plass etter at regjeringen var satt.