Godt språk – en nøkkel i helsevesenet

Ansatte med årelang erfaring fra norsk helsevesen, uten klager fra pasienter eller kollegaer, fikk plutselig beskjed om at de måtte kvalifisere seg for jobben sin på nytt ved å ta en pålagt språktest.

- Uten en god forklaring fra arbeidsgiver på hvorfor man er utvalgt og hvorfor det er nødvendig, er det ikke vanskelig å forstå at det kan oppleves urettferdig og krenkende for den enkelte, sier Ørstavik.

Viktig med godt språk

Det er positivt at Sykehjemsetaten tar grep og iverksetter tiltak når de opplever utfordringer med de ansattes språkkompetanse. Men det er også viktig at tiltakene er faglig relevante og tar utgangspunkt i den enkelte arbeidstagerens reelle kompetanse i norsk. Her spiller god kommunikasjon med de ansatte en nøkkelrolle.

- Godt språk er avgjørende for gode helsetjenester. Det sikrer likeverdige tjenester og god kommunikasjon, legger Ørstavik til.

Hvorfor må jeg på kurs?

Sakene vi har mottatt har dreid seg om hva som er riktige språkkrav og hvordan de skal stilles. Mange av de ansatte i Sykehjemsetaten mener at det var bakgrunnen deres som ble vektlagt mest da de ble pålagt språkkurs.

Hold på kompetente folk

Sykehjemsetaten er en stor arbeidsgiver, og er avhengig av et mangfold av arbeidstakere. Derfor er det viktig at de kompetente arbeidstagerne med en annen språkbakgrunn enn norsk får en riktig og individuell vurdering av behovet for eventuell språkopplæring - og at Sykehjemsetaten kan dokumentere dette.

Sammen mot diskriminering

Ombudet og Sykehjemsetaten står sammen om den gode hensikten bak tiltakene – å øke de ansattes språkkompetanse.

- Det er måten det har blitt utført på som har ført til en gruppetenkning som er problematisk, sier Ørstavik.

På bakgrunn av henvendelsene som har kommet til oss, har Sykehjemsetaten endret praksisen med at språktester må være mindre enn tre år gamle, og vi har en løpende dialog om hvordan de kan løse språkutfordringer på en god og ikke-diskriminerende måte.