Aldersgrenser og fordelaktige priser

Aldersgrenser som fremkommer av lov eller forskrift, anses ikke som diskriminerende. Det er fordi man mener at disse aldersgrensene er saklig begrunnet, samtidig som man mener at det på visse områder er nødvendig med aldersgrenser for å spisse ulike ordninger til de som trenger dem mest. Et eksempel på en saklig, lovbestemt aldersgrense, er aldersgrensen for å motta stønad som ung ufør.

Fordelaktige priser som gis på grunn av høy eller lav alder anses heller ikke som diskriminering. At pensjonister og barn eksempelvis får rimeligere billetter på kollektivtransport er dermed ikke diskriminering. 

 

Unntaksadgang

Blir man forskjellsbehandlet på grunn av alder, og det ikke er åpnet for slik forskjellsbehandling i lov, forskrift eller gjennom fordelaktige priser, kan forskjellsbehandlingen likevel være lovlig etter en konkret vurdering.

Hvis forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig (det finnes ingen bedre handlingsalternativer) og ikke er et uforholdsmessig inngrep overfor den som diskrimineres (behovet for å diskriminere avveid mot behovet for å ikke bli diskriminert), er den lovlig.

 

Særlig om aldersgrenser på utesteder

Det er som hovedregel forbudt å ha andre aldersgrenser enn de som samsvarer med grensene for alkoholservering, som er enten 18 år eller 20 år. Diskrimineringsenemnda har i flere saker konkludert med at både øvre og nedre aldersgrenser ikke er lovlige.

I sak 18/134 ble en kvinne nektet adgang på et utested fordi utestedet hadde en øvre aldersgrense på 35 år for å komme inn. Nemnda mente at kvinnen ble forskjellsbehandlet på grunn av alder. Så vurderte nemnda om unntaksvilkårene for lovlig forskjellsbehandling var oppfylt, og uttalte blant annet dette: "I forarbeidene til loven, Prop. 81 L (2016-2017) side 307, slår departementet fast at øvre og nedre aldersgrense for å komme inn på utesteder vil være ulovlig forskjellsbehandling, med mindre aldersgrensen samsvarer med grensene for alkoholservering. Lovgiver har ment å innskrenke muligheten for utesteder til selv å bestemme hvilke aldersgrupper som skal ha adgang til utestedet sammenlignet med tidligere rettstilstand. Ønsker et utested å ha et bestemt konsept basert på alder, må utestedet finne andre måter enn aldersgrenser for å tiltrekke seg den aktuelle aldersgruppen." 

I en nyere sak med referanse DIN 20/41 som gjaldt nedre aldersgrense på 23 år, kom nemnda også til at aldersvernet var brutt. Nemnda viser til lovens forarbeider som i sak 18/134, og at, "Forskjellsbehandlingen er etter nemndas vurdering ikke nødvendig. I stedet for å operere med en nedre aldersgrense på 23 år, kan utestedet for eksempel øke vaktholdet og foreta en grundigere sjekk av legitimasjon ved inngangen og/eller ved servering av alkohol i baren. Nemnda mener dette ikke kan anses som uforholdsmessig ressurskrevende."

 

Fagoppsummering om alder

Ombudet har skrevet en fagoppsummering om alder og aldersdiskriminering. Vi har blant annet gjennomgått ulike saker der ombudet har gitt veiledning til personer som har opplevd slik diskriminering, og gjennomgått saker om aldersdiskriminering som er behandlet av Diskrimineringsnemnda, rettsapparatet og EU-domstolen. Fagoppsummeringen gjelder i hovedsak aldersdiskriminering i arbeidslivet, men du finner også noe informasjon om aldersdiskriminering utenfor arbeidslivet. 

 
 


Ombudet gir råd og veiledning

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

Aktuelt lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven:

Aktuelle saker

Les flere saker fra Diskrimineringsnemnda:

 

Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.