Sikre bevis

Mistenker du at du blir nektet i døren på et utested uten saklig grunn, vil vi anbefale at du prøver å sikre bevis på det som har skjedd. Hvis det er andre personer rundt som kan ha fått med seg det som skjer, vil det kunne være nyttig å få kontaktinformasjon til disse personene slik at de eventuelt kan bidra som vitner.

Kontakt politiet

Det er straffbart å nekte noen å komme inn på et utested på grunn av hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller nedsatte funksjonsevne, såfremt nektelsen ikke skyldes manglende fysisk tilrettelegging. Se straffeloven § 186.

Du kan vurdere å kontakte politiet i en slik sammenheng. Det er ikke sikkert politiet har kapasitet til å komme, men da har du i alle fall meldt fra og politiet skal ha registrert at du har tatt kontakt. Dette kan være viktig informasjon dersom du senere ønsker å anmelde det som har skjedd.

Si ifra til kommunen

Uavhengig av om du har klart å skaffe bevis på det som har skjedd eller om du har snakket med politiet, bør du melde fra om det som har skjedd til kommunen der du bor. Det er kommunen som gir skjenkebevillinger og som kan kontrollere at utestedene følger de reglene de skal. Kommunen baserer seg ofte på tips fra publikum når de skal foreta kontroller. Det er derfor viktig at du sier ifra. Det er noen kommuner som jobber mer aktivt med denne tematikken enn andre, men alle kommuner skal ta imot slike tips. Ombudet har blant annet et samarbeid med Næringsetaten i Oslo kommune, som gjerne tar imot slike tips. 

Tips Næringsetaten i Oslo kommune her

Særlig om aldersgrenser på utesteder

Det er som hovedregel forbudt å ha andre aldersgrenser enn de som samsvarer med grensene for alkoholservering, som er enten 18 år eller 20 år. Diskrimineringsenemnda har i flere saker konkludert med at både øvre og nedre aldersgrenser ikke er lovlige.

I sak 18/134 ble en kvinne nektet adgang på et utested fordi utestedet hadde en øvre aldersgrense på 35 år for å komme inn. Nemnda mente at kvinnen ble forskjellsbehandlet på grunn av alder. Så vurderte nemnda om unntaksvilkårene for lovlig forskjellsbehandling var oppfylt, og uttalte blant annet dette: "I forarbeidene til loven, Prop. 81 L (2016-2017) side 307, slår departementet fast at øvre og nedre aldersgrense for å komme inn på utesteder vil være ulovlig forskjellsbehandling, med mindre aldersgrensen samsvarer med grensene for alkoholservering. Lovgiver har ment å innskrenke muligheten for utesteder til selv å bestemme hvilke aldersgrupper som skal ha adgang til utestedet sammenlignet med tidligere rettstilstand. Ønsker et utested å ha et bestemt konsept basert på alder, må utestedet finne andre måter enn aldersgrenser for å tiltrekke seg den aktuelle aldersgruppen." 

I en nyere sak med referanse DIN 20/41 som gjaldt nedre aldersgrense på 23 år, kom nemnda også til at aldersvernet var brutt. Nemnda viser til lovens forarbeider som i sak 18/134, og at, "Forskjellsbehandlingen er etter nemndas vurdering ikke nødvendig. I stedet for å operere med en nedre aldersgrense på 23 år, kan utestedet for eksempel øke vaktholdet og foreta en grundigere sjekk av legitimasjon ved inngangen og/eller ved servering av alkohol i baren. Nemnda mener dette ikke kan anses som uforholdsmessig ressurskrevende."

 

Ombudet gir råd og veiledning

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

Aktuelt lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven:

Straffeloven:

Alkoholloven:

Aktuelle saker

Flere saker fra Diskrimineringsnemnda:

 

Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.