En kvinne og en mann arbeidet i tilsvarende stillinger i samme bedrift. På grunn av nedskjæringer, ble stillingene inndratt. Begge fikk et tilbud fra bedriften om andre stillinger, men begge takket nei til dette. Den mannlige ansatte fikk deretter tilbud om sluttvederlag, mens den kvinnelige ansatte fikk beskjed om å ta imot en bestemt stilling i bedriften, eller si opp på vanlig måte. Kvinnen klagde dermed saken inn for Likestillingsombudet.
Likestillingsombudet konkluderte med at bedriften hadde handlet i strid med likestillingsloven. Bedriften argumenterte med at det på grunn av bemanningssituasjonen ikke var mulig å imøtekomme kvinnens ønske. Dette ble imidlertid ikke dokumentert og kvinnen imøtegikk dette ved å vise til at den mannlige ansatte hadde bedre kompetanse enn henne, og dermed burde være mer verdifull å beholde. Bedriften kunne heller ikke dokumentere at de hadde mer behov for hennes kompetanse. Ombudet mente bedriften dermed ikke hadde godtgjort at forskjellsbehandlingen av den kvinnelige og mannlige ansatte ikke skyldes kjønn.
Bedriften klaget saken inn for Klagenemnda for likestilling. Flertallet kom til samme konklusjon som Likestillingsombudet.
Saksnummer: 2001/311
Emne: omstilling, overtallighet, sluttvederlag
Klager: kvinne
Lovanvendelse: § 3.0