Ingenting om oss uten oss

Regjeringen nedsatte nylig et utvalg om grunnleggende rettigheter for utviklingshemmede. Statsråd Solveig Horne gikk rett i fella. Hun valgte et utvalg uten en eneste representant med utviklingshemming, eller fra organisasjonene som representerer dem.

Folk med nedsatt funksjonsevne er vant til å bli snakket om og ikke med. De er vant til at de viktige beslutningene tas av andre enn dem de berører mest. De er vant til at andre bestemmer over deres liv. En politikk som er utformet langt fra de den handler om blir sjelden eller aldri bra, og en politikk uten involvering er i strid med menneskerettighetene.

Norske myndigheter skal innfri menneskerettighetene for funksjonshemmede. Konsekvensene av å ratifisere FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, er at vi må endre selve grunnlaget for politikkutforming i Norge. Vi må gi menneskene politikken handler om reell makt og innflytelse, ikke overse dem eller putte dem i “liksom-råd”

I FN har de fått det til. FN-komiteen for menneskerettigheter for funksjonshemmede består kun av folk med nedsatt funksjonsevne. Nestlederen har en utviklingshemming. Ingen stiller lenger spørsmål med hennes evne til å være ekspert. Hun er innafor. Men veien dit har vært utrolig lang.

I Norge holder vi fortsatt døra på gløtt for reell deltakelse. Det er ikke bare i strid med forpliktelsene overfor FN, og krenkende for dem det gjelder. Det er også dumt og uklokt fordi politikken treffer dårligere. Du kan ikke drive politikkutvikling for dem. Du må gjøre det med dem.