Ålesund kommune gikk først ut og nektet skolene å bruke flagget nå under pride-måneden. Dette har utløst en debatt, der det så ut som om det er selve flagget som skapte sinne og aggresjon. Kommunen uttalte blant annet dette: Og så er det slik at skolene jobber med mangfold og inkludering gjennom hele året og man kan markere pride på andre måter, men det vil ikke bli flagget på skolen.
Regnbueflagget, som er vanligst i bruk, er i åtte farger og ble første gang brukt i 1978. De ulike fargene symboliserer blant annet livet, sollys, natur, harmoni og sjel. Over årene har ulike flagg kommet til, som flagget for bifile, trans, egne flagg for nasjonal bakgrunn som for eksempel kvener, og et eget flagg for Sør-Afrika. For veldig mange symboliserer flagget kjærlighet, mangfold, toleranse og retten til å elske den man vil – verdier de aller fleste stiller seg bak.
Rettigheter kommer ikke av seg selv. Det var straffbart å være homofil fram til 1972, og i mine foreldres barndom «fantes» ikke homofile. At det i pride-paraden i Oslo i fjor var 90 000 deltagere og opp mot 300 000 som kranset løypa, sier vel det meste om hvor langt toleransen har kommet, og at vi omfavner de verdiene pride representerer.
Men vi er ikke i mål. I 2022 ble flere mennesker drept i en terrorhandling rettet mot det skeive miljøet. Vi vet også at skeive kommer dårligere ut i levekårsundersøkelser. Og ta gjerne en titt på kommentarfeltene når vi eller andre legger ut saker om skeives rettigheter. Det spys ut eder, galle og hat som jeg noen ganger lurer på hvor kommer fra. Vi hører også uendelig trist historier, om eldre som går tilbake i skapet, og om den skeive mannen som ble trukket i lønn da han deltok i sin mangeårige partner sin begravelse.
Det er derfor veldig god grunn for at vi har bestemmelsen i likestilling- og diskrimineringslovens § 24, ofte kalt likestillingsplikten i offentlig sektor, forkortet LOS. Der heter det at offentlige myndigheter, som for eksempel en kommune, skal jobbe aktivt, systematisk og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag, for eksempel etnisitet, funksjonsnedsettelse, og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Plikten er omfattende, og vi kan ikke gå inn på alle detaljer her. Men kort skissert må kommunen analysere hvordan deres arbeid slår ut for ulike grupper i befolkningen. Er det noe barrierer for en eldre skeiv som skal ha sykehjemsplass? Opplever en døv arbeidssøker særlig utfordringer? I skolen er dette ekstra viktig. Skolen skal formidle de verdiene pride står for. Nettopp derfor tok vi kontakt med Ålesund kommune, for å få innsyn i de analysene kommunen gjorde i forkant av flaggnekten.
Nå har kommunen snudd og lar det være opp til hver enkelt skole om de skal flagge eller ikke. Det er en klok beslutning som jeg selvsagt støtter fullt ut. Det kan allikevel være nyttig å se hvilke vurderingen en kommune bør gjøre før de treffer en beslutning om å nekte å flagge. Det er å stille spørsmål om hvilken risiko for diskriminering kommunen mener oppstår som følge av flaggnekten, både for skeive elever, og elever med skeive foreldre, søsken, venner eller andre slektninger. Og kanskje enda viktigere: I hvilken grad en flaggnekt bidrar til å fremme likestilling, gitt at dette er den ene perioden i året da nærmest hele Norge flagger med regnbueflagget.
Noen mener pride er politikk. Jeg er uenig. Når barn i barnehagen tegne pride-flagg og bakeren baker pride-kaker, er det ingen politisk markering. I den grad pride er politikk, handler den om frihet fra fordommer og hat, om retten til å elske hvem man vil og til å være den man er.
Ha en strålende pride!
Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon