Er det forskjeller i likestillingsholdninger- og handlinger mellom kvinner og menn med kortere og lengre utdanning?
Ombudet har reist problemstillingen fordi arbeiderklassemenn ofte antas å ha mer tradisjonelle holdninger til kjønn og likestilling og fordi nesten 70 prosent av norske menn har videregående skole som høyeste fullførte utdanning.
På oppdrag fra LDO har sosiolog Jørn Ljunggren utarbeidet et notat om temaet. Han har tidligere jobbet med mannsrollespørsmål og med arbeiderklassemenn, blant annet som redaktør av boka Arbeiderklassen (2021).
I notatet stiller Ljunggren spørsmålet om arbeiderklassemenn, altså menn med kortere formell utdannelse, er likestillingens bremsekloss. Som grunnlag bruker han intervjudata fra Norsk Monitor, og informantene er både kvinner og menn med kort og lang utdanning.
Les Jørn Ljunggrens kronikk om arbeidet her.
Arbeidet behandler tre områder:
- Oppfatninger om kjønnsforskjeller og likestilling
- Holdninger til likestilling, familie og barneoppdragelse
- Likestillingspraksis og spørsmål om hvordan de vurderer sin status og ansvar knyttet til egen og partners jobb.
Notatet har to hovedfunn. Det ene er at det er gjennomgående stor oppslutning om likestilling, på tvers av kjønn og utdanning. Men selv om forskjellene er små, skiller arbeiderklassemenn seg ut sammenlignet med kvinner med kort utdanning og menn og kvinner med lang utdanning på noen områder.
Et eksempel på dette er spørsmålet om kvinner har samme behov for yrkeskarriere som menn. Her svarer bare 8 prosent av arbeiderklassemennene at de er helt eller delvis uenige i at kvinner har samme behov for yrkeskarriere som menn. Dette er dette dobbelt så mange som kvinner med høyere utdanning. Her er 4 prosent helt eller delvis uenig i at kvinner har samme behov for yrkeskarriere som menn.
Når det gjelder spørsmålet om menn og kvinner bør dele ansvaret for husarbeid og barneoppdragelse likt, svarer hele 88 prosent av arbeiderklassemenn at de er helt eller delvis enige. 94 prosent av menn med høyere utdannelse svare det samme og 93 prosent for de to gruppene av kvinner.
Et litt annet mønster ser vi på spørsmålet om det eksisterer forskjellsbehandling av kvinner og menn. I gruppa menn med kortere utdannelse mener mer enn halvparten (52,2 prosent) at kjønn spiller liten rolle for kvinner og menns muligheter. Her skiller arbeiderklassemennene seg mye fra kvinner med både høy og lav utdanning, som ligger på henholdsvis 26 og 20 prosent. Men de skiller seg mindre fra menn med høyere utdanning, der 45 prosent mener at kjønn spiller liten rolle for muligheter.
Notatet tar videre for seg ulike typer spørsmål som er relevant for likestillingspolitikken som barneoppdragelse, handlinger mot partner og likestillingspraksis i familien.
Likestillings- og diskrimineringsombudet vil jobbe videre med tematikken for finne ut mer om hva som hindrer og hva som fremmer likestilling for menn med kortere formell utdanning. Gitt at så mange arbeiderklassemenn har positive holdninger til likestilling, er det nødvendig å se nærmere på de praktiske likestillingsutfordringene arbeiderklassemenn møter i hverdagen. Det kan handle om arbeidstid, forsørgeransvar, problemer med bruk av fedrekvote og negative holdninger til likestilling på arbeidsplassen.
Vi håper også at flere av disse spørsmålene blir aktuelle for det kommende mannsutvalget å jobbe med.
Ljunggren presenterer notatet under Arendalsuka i august. Du kan lese mer om arrangementet her.