Våre publikasjoner

For å imøtekomme funnene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen ber ombudet om midler til å opprette en Samisk ombudsfunksjon. Ombudet støtter en økning til Diskrimineringsnemnda, men dette bør ikke gå på bekostning av forskning og utredning til de med nedsatt funksjonsevne. Ombudet støtter en økning til funksjonsassistanse, men dette bør ikke bekostes av tiltak for arbeidssøkende.

Ombudet mener utvalget har levert en god og grundig rapport som foreslår svært viktige tiltak som vi stiller oss bak. Vi mener at kritikken rapporten retter mot norske myndigheter er svært alvorlig. Myndighetene har ikke lykkes med å forebygge eller bekjempe voldtekt i Norge.

Ombudet ber om øremerking til universell utforming av skolebygg og til finansiering av krisesentrene, økt bevilgning til Tilsyn for universell utforming av IKT, en sannhets- og forsoningskommisjon for norske romer og økte midler til bekjempelse av antisemittisme.

Ombudet har lenge tatt til orde for at det bør opprettes en permanent partnerdrapskommisjon som kan gjennomgå saksdokumenter i tidligere partnerdrap, med formål om å avdekke om, i hvilken grad og på hvilken måte, det har skjedd svikt i hjelpeapparatet i forkant av drapet. Vi er derfor positive til at dette nå kommer på plass.…

Ombudet har gjentatte ganger påpekt at likekjønnede foreldre ikke har det samme rettslige rammeverket for foreldreskap som ulikekjønnede foreldre. Når etableringen av foreldreskap er mer krevende for likekjønnede par, kan dette få konsekvenser for rettighetene til både foreldre og barn, for eksempel når det gjelder tilgang til helseinformasjon, informasjon fra skoler og rettigheter ved samlivsbrudd.

Ombudets analyse viser at det er en nær kobling mellom rapporteringskravene i ESRS-s1 og aktivitets- og redegjørelsesplikten nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven. Bærekraftsrapporteringen ivaretar ikke bare økonomiske og miljømessige hensyn, men også de sosiale aspektene, som likestilling og ikke-diskriminering.

Ombudet stiller seg spørrende til at verken STAMIs rapport eller departementets høringsnotat har et kjønnsperspektiv. Vi ser det som en stor mangel ved kunnskapsgrunnlaget at det ikke er drøftet hvordan regelverket kan komme til å slå ulikt ut for kvinner og menn.

Ombudet vil på generelt grunnlag støtte de foreslåtte forslagene om å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø. Utover dette har Ombudet noen kommentarer til forslagene.

Ombudet har gjort en analyse av sammenlignbare rapporteringskrav for å utvikle en praktisk sjekkliste for alle virksomheter som har som ambisjon å ivareta rapporteringskrav både etter ESRS-ene og ARP på en god måte. Denne sjekklisten er ment som et verktøy som kan brukes av alle virksomheter som trenger veiledning til rapportering.