Likestillingsombudet uttalte at bestemmelsen i sin ordlyd er i strid med likestillingsloven § 3 som fastslår at forskjellsbehandling av kvinner og menn er forbudt. Forskjellsbehandlingen kan likevel være lovlig dersom den fremstår som saklig og akseptabel i sin sammenheng. Bestemmelsen gjelder situasjoner som kan betegnes som kjønnsspesifikke selv om også menn kan tenkes å befinne seg i disse situasjonene. Mishandling i samlivsforhold er imidlertid først og fremst relatert til kvinner og barn. Krisesentrene melder om at utenlandske kvinner utgjør overvekten av klientene. I tillegg er de aller fleste som har opphold i Norge på grunnlag av samliv, og dermed ikke selvstendig rett til opphold, kvinner. Ombudet pekte på at en kjønnsnøytral utforming med ellers samme ordlyd reelt sett vil kunne gi kvinner den samme trygghet for fortsatt opphold etter samlivsbrudd. Likevel trodde hun at den kjønnsspesifikke utformingen av bestemmelsen er et viktig signal fra myndighetenes side. I følge Justisdepartementet kan dessuten menn i tilsvarende situasjoner som omhandlet i utlendingsforskriften § 37 sjette ledd få fortsatt opphold i Norge etter andre bestemmelser. Ombudet konkluderte med at forskjellsbehandlingen ikke var i strid med likestillingsloven. Advokaten ba deretter Sivilombudsmannen om å se på saken.

Saksnummer: 1999/004, 2003/401
Emne: utlendingsforskriften, likestilling, opphold
Klager: mann
Lovanvendelse: § 3.0