Diskrimineringsvernet ved permitteringer

Vi har fått flere henvendelser fra arbeidstakere som har blitt permittert, og som lurer på om de har blitt diskriminert ved utvelgelsen. På denne siden skriver vi om hva diskriminering er og hvilken betydning diskrimineringsvernet får ved permitteringer.

Vi er alle omfattet av vernet mot diskriminering. Avhengig av hvilken livssituasjon vi befinner oss i og på hvilke arenaer i samfunnet vi er, kan kjennetegn eller egenskaper ved oss øke risikoen for at vi blir utsatt for urettferdig behandling eller forskjellsbehandling. Noen av oss er oftere enn andre i slike situasjoner der risikoen for å bli utsatt for urettferdig behandling eller forskjellsbehandling øker.

Vi gir veiledning om likestillings- og diskrimineringsloven. Vi gir ikke veiledning om hvilke regler som gjelder ved permittering, eller andre arbeidsrettslige spørsmål. Lurer du på hva permittering er og hvilke regler som gjelder, finner du informasjon på Arbeidstilsynets nettsider og på nettsidene til fagforeningen din. Mange advokater som jobber med arbeidsrett skriver også om permittering på nettsidene sine. Blir du permittert, kan du ha rett på dagpenger. Du finner informasjon om dette på NAVs nettsider.

Hva er diskriminering?

Diskriminering er forskjellsbehandling som henger sammen med et diskrimineringsgrunnlag, og som ikke er saklig. I likestillings- og diskrimineringsloven er det flere vilkår som må være oppfylt for at urettferdig behandling skal være diskriminering. Diskriminering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven. 

  • Forskjellsbehandling er typisk en handling eller unnlatelse som gjør at noen stilles dårligere enn andre.
  • Diskrimineringsgrunnlagene er kjønn, graviditet, foreldrepermisjon, omsorgsoppgaver, etnisitet (blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk), religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder. I arbeidsforhold har man i tillegg til disse grunnlagene et vern mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon og politisk syn.
  • I enkelte tilfeller kan forskjellsbehandling være saklig, selv om dette henger sammen med et diskrimineringsgrunnlag. Les mer om lovlig forskjellsbehandling og hvilke vilkår som må være oppfylt her.

Hvis du er usikker på om noe kan være diskriminering, kan du forsøke å svare på følgende tre spørsmål:

  1. Har det skjedd en forskjellsbehandling?
  2. Henger forskjellsbehandlingen sammen med et diskrimineringsgrunnlag?
  3. Er det en saklig begrunnelse for forskjellsbehandlingen som gjør at den kan være tillatt?

Hvis svaret er «ja» på de to første spørsmålene, må vilkårene for lovlig forskjellsbehandling være oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal være tillatt. Det finnes ikke et enkelt fasitsvar for når disse vilkårene vil være oppfylt. Dette må vurderes konkret i hver sak, med utgangspunkt i situasjonen på det aktuelle tidspunktet. I tillegg kan det ha betydning for vurderingen hvilket diskrimineringsgrunnlag som er vektlagt. Dette har vi beskrevet nærmere lenger ned på denne siden. Vi har laget to eksempler om permittering for å vise hvordan en diskrimineringsvurdering kan se ut i praksis.

Eksempel 1: Permittering av gravid arbeidstaker

Arbeidsgiveren din må permittere flere ansatte på grunn av sysselsettingsproblemer som følge av koronautbruddet. Du er blant dem som blir permittert. Du er gravid.

Har du blitt diskriminert?

Som gravid har du et særlig sterkt vern mot diskriminering. For eksempel har arbeidsgiver aldri lov til å si deg opp eller la være å ansette deg fordi du er gravid. Kun forskjellsbehandling som er nødvendig for å beskytte deg eller fosteret vil være tillatt. Det skal altså svært mye til. Det vil si at dersom graviditeten din har hatt betydning for at du ble permittert, er det sannsynligvis diskriminering på grunn av graviditet.

Vernet mot diskriminering skal likevel ikke stille deg bedre enn andre. Det betyr at hvis arbeidsgiveren din har en saklig begrunnelse for hvorfor du blir permittert, for eksempel at du har kortest fartstid (ansiennitet) i bedriften, er det sannsynligvis ikke diskriminering. Dette gjelder altså selv om du er gravid, så lenge graviditeten ikke hadde betydning for utvelgelsen av deg. Dersom du er den eneste som blir permittert med denne begrunnelsen, bør du likevel undersøke dette nærmere.

Eksempel 2: Permittering av arbeidstaker med omsorgsoppgaver for små barn

Arbeidsgiveren din må permittere flere ansatte på grunn av sysselsettingsproblemer som følge av koronautbruddet. Arbeidsgivers begrunnelse for utvelgelsen av hvem som skal permitteres, er blant annet at det er nødvendig å beholde arbeidstakere som kan være fysisk til stede på arbeidsplassen for å sikre videre drift.

Du kan ikke være fysisk til stede, og blir permittert. Årsaken til at du ikke kan være fysisk til stede på arbeidsplassen er at du har barn i barnehagealder, barnehagen er stengt på ubestemt tid som følge av myndighetenes smitteverntiltak og du må være hjemme for å ta vare på barna.

Har du blitt diskriminert?

I dette eksempelet viser vi hvordan de tre spørsmålene vi viste til over kan brukes for å vurdere om du har blitt diskriminert.

1. Er det forskjellsbehandling?

Ja, du blir permittert. Det er å stilles dårligere – du får ikke fortsette å gå på jobb, og arbeidsgiver betaler ikke lønnen din mens du er permittert.

2. Har det sammenheng med et diskrimineringsgrunnlag?

Ja, årsaken til at du ikke kan være fysisk til stede på jobb, er at du må være hjemme med barna. Omsorgsoppgaver for små barn er et diskrimineringsgrunnlag.

I dette eksempelet er ikke omsorgsoppgavene dine den direkte årsaken til at du blir permittert, men det at du ikke kan være fysisk til stede på jobb. Dette er en nøytral begrunnelse som gjelder likt for alle de ansatte. Men årsaken til at du ikke kan være til stede, er at du må ta vare på barna dine. Det vil si at du kommer dårligere ut enn andre fordi du har omsorgsoppgaver. Dette kalles indirekte forskjellsbehandling. Vernet mot diskriminering gjelder også ved indirekte forskjellsbehandling.

3. Er det en saklig begrunnelse for forskjellsbehandlingen som gjør at den kan være tillatt?

Ja, her må vi vurdere om vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt. Arbeidsgiver har begrunnet utvelgelsen av de ansatte som skal permitteres med at de ikke kan være til stede, og at det er nødvendig å beholde de ansatte som kan være på jobb for å sikre videre drift. For en arbeidsgiver som nå er i en økonomisk presset situasjon, vil dette sannsynligvis være saklig å vektlegge ved utvelgelsen. Det vil nok også være lovlig forskjellsbehandling av deg, selv om årsaken til at du må være hjemme er at du må ta vare på barna.

Det er viktig å være klar over forskjellen mellom diskrimineringsgrunnlaget graviditet og andre grunnlag, for eksempel omsorgsoppgaver. Vernet mot diskriminering er ikke like sterkt for personer med omsorgsoppgaver som det er for gravide. Det vil si at det ikke skal like mye til før vilkårene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt, og dermed at forskjellsbehandling kan være tillatt. En annen forskjell er at forskjellsbehandlingen i eksempel 2 er indirekte. Dette har også betydning for vurderingen, ved at det skal mindre til før vilkårene for forskjellsbehandlingen er oppfylt.

Det er også viktig å kjenne til at det som er saklig i én gitt situasjon, ikke nødvendigvis er saklig i en annen. Dette må alltid vurderes konkret ut fra omstendighetene. For eksempel vil det som oftest ikke være nødvendig å permittere en arbeidstaker som er i permisjon og mottar foreldrepenger for å kutte lønnskostnader.

Er du usikker på hvorfor du har blitt valgt ut?

  • Undersøk om virksomheten du jobber i er bundet av en tariffavtale som regulerer permittering.
  • Be arbeidsgiver om en begrunnelse for hvorfor du ble valgt ut.
  • Snakk med den tillitsvalgte dersom du er i tvil om grunnlaget eller utvelgelsen.

I første omgang bør du snakke med arbeidsgiveren din og be om en begrunnelse eller forklaring på det du mener kan være diskriminering eller trakassering. Forsøk å skape dialog om dine utfordringer og om forskjellsbehandlingen du mener du blir utsatt for. 

Ofte kan det lønne seg å ha støtte fra en annen person på arbeidsplassen hvis du skal ta opp en sak med arbeidsgiver. Vi anbefaler derfor å ta opp saken med tillitsvalgt eller verneombud på arbeidsplassen. 

Det er flere som yter gratis juridisk bistand i tillegg til fagforeninger:

  • rettshjelpstiltak drevet av jusstudenter
  • advokatenhjelperdeg, som gir gratis juridisk bistand i 30 minutter
  • enkelte innboforsikringer kan dekke deler av advokatutgiftene i arbeidskonflikter

Det er viktig at du samler informasjon som beviser en eventuell forskjellsbehandling. Det kan være e-poster, SMS-er, referater fra møter eller ved å sørge for å ha vitner. 

Ombudet gir råd og veiledning på telefon, brev og digital postkasse. Dialogen med oss er uforpliktende, og du kan ta kontakt med oss anonymt, hvis du ønsker det. Våre tjenester er gratis.

 


Du har rett til tolk

Helsetjenesten har ansvar for å sikre at det er god kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter, noe som er viktig under pandemien. Som pasient har du rett på informasjon om din helse, sykdom og behandling på et språk som du forstår. Som pasient med begrensede norskkunnskaper, har du rett til kvalifisert tolk på det språket du foretrekker.

For å sikre best mulig kommunikasjon, kan helsepersonellet også vurdere at det er behov for tolk, selv om du snakker norsk til daglig. Vær oppmerksom på at det kan være ventetod, og at det er ditt ansvar å si ifra så tidlig som mulig dersom du tror du trenger tolk.

Barn og andre familiemedlemmer skal ikke brukes som tolk. For å begrense faren for koronasmitte kan det nå være begrensninger på hvem som har lov til å være med deg under en legekonsultasjon.

Skjerm- eller telefontolk kan noen ganger være et godt alternativ til å ha tolk til stede i rommet, for eksempel i situasjoner der det ikke finnes kvalifisert tolk i området.

 

Vil du klage på tjenesten?

Dersom du ikke får tolk, selv om du har gitt beskjed om ønske om det, kan du klage til institusjonen der du er pasient. Hit kan du også henvende deg dersom du er misfornøyd med tolkens jobb. Du kan også klage til Pasient- og brukerombudet.

Det er viktig å inkludere så mye konkret informasjon som mulig i din klage: tid og sted, navn på de involverte og en grundig beskrivelse av hva du er misfornøyd med. Klagen behøver ikke å være på norsk.

Dersom du er misfornøyd med måten din klage har blitt håndtert av institusjonen der du er pasient, eller av pasient- og brukerombudet, kan du kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet for videre veiledning.

Les mer om tolk på Helsenorges sider. Her finner du informasjon på flere språk.

Nyttige lenker

Du finner nyttig informasjon om permittering på foreningenes nettsider, for eksempel her:

Lovverk

Likestillings- og diskrimineringsloven:

 

Arbeidsmiljøloven:

Aktuell sak

 

Klage på diskriminering

Det er Diskrimineringsnemnda som vurderer om noe er diskriminering eller trakassering etter loven. Diskrimineringsnemnda er et alternativ til domstolen og behandler saker gratis. Du kan lese mer om nemnda i lenken under.