På oppdrag fra ombudet har Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) undersøkt hvordan kommunene jobber for å oppfylle sine lovpålagte plikter når det gjelder å forebygge og forhindre vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og hvilke utfordringer kommunene står overfor.

17. juni ble rapporten lagt frem. Denne viser blant annet at:

  •  Det er store variasjoner mellom kommunene når det gjelder innsats rettet mot vold og overgrepstematikk. Struktur og ansvar er avhengig av kommunen og dens ledelse – hvor god hjelp du får varierer stort, og avhenger derfor av hvor du bor.

  • Tre av syv kommuner har aktive handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. En plikt til å innføre slike handlingsplaner har Likestillings- og diskrimineringsombudet etterlyst i lang tid, der målet er å få på plass mer helhetlig, systematisk og tverrfaglig arbeid på feltet.

  • Kommunene skal tilby brukerne sine en individuell plan for samordning av tjenester til voldsutsatte, noe som er et krav etter krisesenterloven. Ingen av kommunene i undersøkelsen tilbød en slik plan.

  • Alle kommunene i datagrunnlaget hadde utfordringer når det kom til å gi spesielt risikoutsatte et krisesentertilbud – særlig kvinner i aktiv rus, utsatte med fysiske eller psykiske funksjonsnedsettelser, utsatte i ulike minoritetsgrupper. Mange kommuner mangler også et fullverdig krisesentertilbud for menn med barn.

 

Ombud Hanne Bjurstøm mener rapporten avdekker alvorlige mangler.

- Den viser at det fortsatt jobbes for dårlig og lite systematisk mot vold i nære relasjoner. Enkelte kommuner leverer til strykkarakter, sier hun.

Ombudet venter at tematikken blir gitt tilstrekkelig oppmerksomhet i regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, som er ventet før sommerferien.

- Blant annet bør den slå fast en plikt for kommunene til å utarbeide egne handlingsplaner. Vi har også etterlyst blant annet øremerkede midler til kommunenes arbeid, og økte ressurser til politiet.

Vil du vite mer? 

Newsletter