Våre publikasjoner

Ombudet støtter regjeringen i en innføring av aldersgrenser for bruk av sosiale medier, med merknader gitt i dette høringssvaret.

Ombudet støtter regjeringens forslag om å heve aldersgrensen for når barn kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, fra 13 til 15 år, gitt at foreldresamtykke foreligger.

Ombudet mener det er positivt at vi har fått et solid kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse og at vi har tallfestet konsekvensene av kvinners sykefravær. I vårt hørinsinnspill vil vi trekke frem hva vi mener er de viktigste tiltakene i rapporten, og hvilken rolle vi mener LDO kan ta i arbeidet fremover.

Ombudet er positiv til forslaget om å etablere et meklingstilbud i diskrimineringssaker, og vi støtter at dette legges til Diskrimineringsnemnda. Dette vil kunne føre til en mer effektiv håndheving av diskrimineringsvernet og potensielt styrke håndhevingstilbudet både for klager og for innklaget.

Ombudet vil peke på at alle offentlige myndigheter har en plikt til å jobbe aktivt, planmessig og målrettet for å fremme likestilling og mot diskriminering i all sin virksomhet når det gjelder blant annet diskrimineringsgrunnlagene seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Ombudet har gjort en analyse av sammenlignbare rapporteringskrav for å utvikle en praktisk sjekkliste for alle virksomheter som har som ambisjon å ivareta rapporteringskrav både etter ESRS-ene og ARP på en god måte. Denne sjekklisten er ment som et verktøy som kan brukes av alle virksomheter som trenger veiledning til rapportering.

Ombudet vil på generelt grunnlag støtte de foreslåtte forslagene om å tydeliggjøre regelverket om psykososialt arbeidsmiljø. Utover dette har Ombudet noen kommentarer til forslagene.

Ombudet stiller seg spørrende til at verken STAMIs rapport eller departementets høringsnotat har et kjønnsperspektiv. Vi ser det som en stor mangel ved kunnskapsgrunnlaget at det ikke er drøftet hvordan regelverket kan komme til å slå ulikt ut for kvinner og menn.

Ombudets analyse viser at det er en nær kobling mellom rapporteringskravene i ESRS-s1 og aktivitets- og redegjørelsesplikten nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven. Bærekraftsrapporteringen ivaretar ikke bare økonomiske og miljømessige hensyn, men også de sosiale aspektene, som likestilling og ikke-diskriminering.